søndag 30. desember 2012

Levanger-Avisa 01.11.
Levanger er 2-300 år eldre enn alle trodde 

I 2011 feiret Levanger tusenårsjubileum skriver Tor J. Friberg.  Det samme året begynte Nord-Trøndelag fylkeskommune og og Norsk Institutt for kulturminnforskning arbeidet med å registrere kulturminner i Levanger sentrum. I juni i år gjennomførte de del to av sine registreringer ved å grave i bakgårder.  De nye undersøkelsene viser spor etter bosetninger allerede på 800 og 900-tallet.  Funnene viser bla. hellelagteområder rundt tunstedet til Levanger gård. 

Det antas at Levanger som betyr "å ligge i ly" var en mindre kaupang eller kaupsted der storgården Halsan fikk solgt og fraktet varer via bukta. Det fortelles ikke om funn av noen typiske vikingtidsgjenstander, men om funn av dyrkingslag fra den tiden på flere av leteområdene.  I tillegg er det gjort funn som dokumenterer byens vekst siden, og redegjort for flere flotte ,buede steinkjellere som kan være så gamle som tilbake til 1600-tallet.  Avisa har tidligere vist bilder av disse. 

De store middelalderbyene er nevnt i Snorresagaen skriver Friberg.  Steinkjer blant annet, men ikke Levanger.  Den er nevnt første gangen i Ormstungesagaen nedskrevet i andre halvdel av 1200-tallet, men sagt å omhandle hendelser tidlig på 1000-tallet. 

lørdag 29. desember 2012

Vi Menn 10.09.

Vikingby funnet i Nord-Tyskland

Den myteomspunnede vikingbyen Schliastorp ved Schleifjorden i Nord-Tyskland kan være påvist av danske arkeologer.  I følge gamle skrifter, bla. frankiske annaler fra 804, var Schliastorp de tidligste skandinaviske kongenes maktsentrum.  Den tvil historikere har hatt om dette stedet eksisterte er fjernet etter utgravningene av omkring 200 hustufter fulle av funn som bla. perler, glasskår, smykker, økser og nøkler.

Mye tyder på at byens beboere tilhørte en elite under kong Godfred.  de spilte en rolle som et strategisk sentrum. Kanskje ble forsvarsverket Danevirke og handelsbyen Hedeby styrt fra det eldste Schliastorp.
Varden 31.10.
Gravrøys plyndret !

Gravrøysa ved et sted som heter Bolvik ble oppdaget først i fjor skriver Tore Svarverud.  Den skal være mellom 1000 og 2000 år gammel.  Arkeolog ved fykeskommunens kulturminnevern Unn Yilmaz så den intakt for siste gang  i mai i år.  I august kom hun forbi på nytt.  Da var  den rasert.  Steiner var flyttet og jorda i haugen var gravd ut helt ned til fast fjell forteller hun.  Dette var en grunn gravrøys og trolig har de ikke funnet mye skriver Svarverud. En saftig bot venter synderne dersom de blir tatt.

tirsdag 18. desember 2012

Østlandets Blad 25.10.

Ås Bibliotek trengte ny logo
Fant motivet på vakkert treskrin fra Dyster gård, ca. 300 e.kr. Landets første kjente eksempel på karveskurd .. 




                                                                                                                                                                              
         Foto: Bjørn V. Sandness. Østlandets Blad
                 
Det var Carl F. Høegh (bildet) ved Lokalhistorisk arkiv i Ås som kom på  Dysterskrinet da biblioteket lette etter ideer til ny logo skriver Vivi Rian i Østlandets Blad.  Skrinet ble funnet på 1870-tallet ved uttak av grus til bygging av jernbanelinjen i området.  Det lå i et hellelagt gravkammer som også inneholdt en bronsekjele, et kubein og et hundebein. I skrinet fant man også en bronsenål, deler av et sølvbeslag og deler av en betalingsring i gull.  Graven, som man antar er en kvinnegrav, oppgis å være fra ca. år 300 e.kr., altså sen romersk jernalder skriver Rian.  Skrinet er av barlind og utformet som et, for mange, velkjent, gammeldags trepenal med skyvelokk.  Det finnes utstilt, men noe bortgjemt får vi inntrykk av, på Historisk Museum i Oslo.  Karveskurden på lokket og sidene av skrinet får nå altså, ny og fortjent oppmerksomhet.  Det skal være vårt eldste kjente eksempel på karveskurd.   En ornamentikk vi først kjenner fra romerriket mener jeg å ha lest (uten å finne støtte for dette verken på Store Norske Leksikon el. Wikipedia), men som har hatt en fremtredende rolle i norsk treskjæring siden. 

                                                                  
                 Foto: Bjørn V. Sandness. Østlandets Blad

Dyster gård er en av urgårdene i Ås, skriver Rian.  Det ble funnet 12 gravhauger på stedet som i dag er et boligfelt.  Gravfeltet kan tyde på langvarig bosetning av en og samme ætt forteller Høegh.

søndag 9. desember 2012

Fosnavåg i Herøy kommune ..
Ny innfartsåre kan komme til å koste 20 mill. i arkeologiske forundersøkelser ..

Totalt dreier det seg om tre lokaliteter på tilsammen tusen kvadratmeter skriver Stein Arne Lilleøy i Vestlandsnytt 19.10.12.  Kommunen har allerede gått  bort fra et tidligere trasevalg som står i større konflikt med automatisk fredede kulturminner i området.  Funnene man vet om på stedet skriver seg fra yngre steinalder og fra bronsealder.  Ordfører Arnulf Goksøyr og ledelsen i kommunen er skremt av kostnaden, men forutsetter fylkeskommunens og Riksantikvarens hjelp med finansieringen. Sistnevnte, i sammen med Universitetemuseet i Bergen, er allerede i gang med å se om dette kan gjøres billigere skriver Lilleøy.
Dagbladet.no 09.12.12. gir interessant omtale av ny bok om Olav Trygvason:

Oldebarnet av Harald Hårfagre som igjen samlet Norge og presset på dem  kristendommen ..

http://www.dagbladet.no/2012/12/09/nyheter/pa_sondag/olav_tryggvason/historie/innenriks/24754891/

mandag 3. desember 2012





- På landsbasis er det funne berre 3-4 slike pinnsettar, sier arkeolog Ingvild Paulsen i Aust-Agder fylkeskommune.  I grava fann ein og restar av bein skriver Ole Birger Låen.  Man vet ikke om disse er fra et eller flere mennesker eller hvilke kjønn.  Men dette er altså en bronsealderrøys, vakkert beliggende med utsikt over fjorden til bygda Lauvdal.  På bildet ser det ut til at den har vært bygget rundt et slags steinkammer.  Det var i forbindelse med erosjonssikring langs Byglandsfjorden at man besluttet å grave ut røysa.

fredag 30. november 2012

Bygdebladet for Randaberg og Rennesøy  18.10. :
Historiejakt ...

I sist uke startet fylkeskommunens arkeologer arbeidet med å registrere fornminner i planområdet Sentrum Øst i Randaberg.

- Så langt har vi funnet to kokegroper, skålgroper og noe som kanskje er stolpehull, sier arkeolog Marianne Enoksen.  I tillegg er det to gravrøyser i området, forteller hun.  Funnene er registrert og vanlig prosedyre for videre utvikling av området blir fulgt.  Hvorfor dette bygdebladet er for akkurat Randaberg og Rennesøy kan man lure på.  Fra Randaberg ser man Rennesøy, men det er ganske langt bort dit - og jeg vil tro at randabergerne i dag må gjennom eller forbi Stavanger for å komme til tunnelinngangen til Rennesøy. Pussig, men i en tid med mer båt-trafikk så var de vel mer bundet i sammen.  Se ellers forbløffende literatur om Erik fra Rennesøy fra Saxo, - og en historieguidet reise i Stavanger og Nord-Jæren på denne blogg i 01.05.12., eller under turforslag  Fra andre blogginnlegg her vet vi at arkeologene gjør funn i syv av ti undersøkelser i området.  

onsdag 28. november 2012

Østlands-Posten 09.10.
Spennende steinalderfunn i nye E-18-trase

Der den nye veitraseen skal gå i mellom Bommestad og Sky har arkeologer funnet flere steinalderboplasser. En av dem var 4-500 år eldre enn de andre.  Avisa viser bilder av en 8600 år gammel steinøks, fint oppbygde bålplasser som det var mange av og forteller ellers at det ble funnet store, unike flintdepoter.  Det er gjort mange steinalderfunn i området til Østlands-Posten som kommer ut i Larvik forstår man når man søker på det i avisens nettsider.  Desverre  fant jeg ikke igjen denne artikkelen. 

mandag 26. november 2012

Tre store kokegroper funnet rett ved kirkegården på Vang i Oppdal.

Gropene var svært store, oppimot halvannen meter brede, forteller arkeolog Rut Helene Langbrekke Nilsen i Sør-Trøndelag fylkeskommune.  Hun antar at de er i fra perioden 500 f.kr. til 500 e.kr.  Alt tyder på at det kan ligge mange flere kokegroper i området.  Både topografien og flyfotos indikerer det forteller hun til avisa Opp den 05.10.12.  Det ligger an til en større utgravning til våren og en planlagt utvidelse av kirkegården må trolig bero ørlite.        

onsdag 21. november 2012

Nedre Eiker i Buskerud:
Bygninger og kokegroper fra jernalder avdekket.
Åsen gård som landbruk minst tusen år eldre enn hittil kjent skriver Drammens Tidende.

Hvert år finner arkeologer rundt 750  nye kulturminner bare i Buskerud fylke skriver Katrine Strøm i DT.  De siste årene har fylket satset stort på på slik registrering.  Åtte arkeologer sto i vår klare for felten skriver hun. I tillegg består kulturminnevernet av 11 ansatte.  Området det denne gang gjelder skal bygges ut går det frem av artikkelen.  Var gårdsbruk med kjent historie tilbake til 1500-tallet får vi inntrykk av.
Nok en forundersøkelse har gitt sitt bidrag til den samlede kartlegging av bosetting og denslags i jernalderen tenker denne bloggeren. Noen vil si at vi har funnet nok stolpehull og kokegroper nå, men bare et år med  blogging om funn gjengitt i norsk presse viser at arkeologene i høy grad er på sporet.  Den store mengden med funn av bosetninger fra jernalderen må være et utrolig verdifullt bidrag til forståelsen av skandinavenes matrielle betingelser i hundreårene før vikingtiden.  I tillegg kommer alt det andre de finner.  Hele tiden, fra Lista til Østfinnmark.  Bare les bakover på denne bloggen.  Dette er det hundrede innlegget siden slutten av januar.
 

tirsdag 20. november 2012

Lofotposten 02.10.
Jernalderhus avdekket like ved Leknes lufthavn ...

Kartleggingen av Avinors planområde for byggingen av et nytt servicebygg på Leknes er ferdig skriver Lise Fagerbakk.  Arkeolog Rudi Mikalsen har avdekket spor etter et hus. 
- Jeg fant en rekke med fire stolpehull og to enkeltstående hull, forteller han.
Det kan være i størrelsesorden to eller tre rom.  For denne typen hus snakker vi om jernalderen, opplyser han.  Mikalsen fant også seks kokegroper og to dyrkede områder.  Dette ligger i mellom flyplassen og en allerede registrert gård fra jernalderen.  Denne gården hadde to hus som man vet om, og det største var 25-30 meter langt forteller Fylkesarkeolog Tor-Kristian Storvik. Det er stort vitenskapelig potensiale i funnene sier han.  Det gjenstår å finne ut om funnet betyr at den store gården har vært flyttet, om dette er en annen gård fra samme periode, eller en driftsbygning til storgården.  Hva de dyrket og andre detaljer om hvordan de klarte seg vil også kunne bli avdekket ved videre utgravninger.  Det vil bli sendt en innsigelse på Avinors foreslåtte reguleringsplan og denne vil havne på Riksantikvaren sitt bord hvis Avinor går videre med saken skriver Fagerbakk.   

lørdag 17. november 2012

Lierposten 27.09.
Fant skålgroper for første gang i Lierdalen ...

                      
               
                                        RITUELLE GROPER? Arkeolog Håvard Hoftun tror gropene ble brukt til å ofre blod og fett fra dyr til åndene, for å få best mulige avlinger og avkom.
                                     (Foto: Benedikte Håkonsen)
                          Foto: Benedikte Hjellum Håkonsen.  Lierposten

Funnet ble gjort i det de skulle gjøre klar grunnen for nok en gammel bygning, en tjone, på Lier bygdetun skriver Benedikte Hjellum Håkonsen. 
- Utrolig at de skulle dukke opp akkurat her, smiler bygdetunetusiast Åsmund Lyhus.
Men nå må vi nok finne en annen plass til dette tørkehuset, legger han til.
Det bekrefter Håvard Hoftun fra Kulturminneveravdelingen i Buskerud fylkeskommune.  Stedet er automatisk fredet.  Det er aldri før funnet skålgroper eller andre slags helleristninger i Lier.  Slike er ofte fra bronsealderen men kan også være fra eldre jernalder forteller Hoftun.  Hva de egentlig var til er det ingen som påstår at de vet, men han nevner teorier som offersted, grensemerker eller bilder av stjernetegn.  Gropene i Lier lå på rekke samt i andre ulike formasjoner skriver Håkonsen.
 
Hallingdølen 25.09.
Nes Historielag bekoster egne undersøkelser  ..
Har funnet spor av langhus, kullgroper og annet med hjelp av et gradiometer.

Historielaget har leiet inn geologen Richard Binns til å scanne et par jorder i området Garnås skriver Sigmund Krøvel-Velle.  Gradiometeret måler magnetismen i bakken og avslører former og konturer i grunnen som det kan kreve en viss erfaring å tolke.  Men Binns er denne uka kommet over spor etter to langhus, et rektangulært hus, et ovalt hus og flere kullgroper.  På et jorde i nærheten fant han i mai spor av et langhus og noen kullgroper.  Ingen av funnene stikker opp av bakken og det har ikke vært gravet.  Det ene langhuset er 15-16 x 8-10 meter og trolig fra jernalderen.  Det større, og rektangulære bygget kan være spor av et kapell som skal ha stått i Garnås frem til 1700-tallet.  I tillegg har de altså funnet nok et langhus og noe som kan være et ovalt bygg som i så fall kan skrive seg fra bronsealderen forteller Binns, men ha legger til at det også  kan være konturene av en gravhaug.   
- Alle ting tydar på at her har budd folk som var vanlege bønder og veidemenn, og som var komme langt når det gjaldt og utvinne jern, sier Sigmund Øen, formann i Nes Historielag.  Vi befinner oss ellers sentralt i Kong Haddings rike skriver Krøvel-Velle. Denne kongen skal være kjent fra Harald Hårfagres tid og dalen var kjent som Haddingjadalr frem til på 1400-tallet.    Det ligger ellers ikke an til noen fredning av jordene, men Øen håper at Riksantikvaren vil tillate noen prøvegravninger på feltet. 

tirsdag 6. november 2012

Namdalsavisa 20.09.
Fant rester fra gamle boliger i område med gravhauger..
Boligutbygging kan bli forsinket, men ingen sure miner ser det ut til. 
Riksantikvaren krever nærmere utgravninger.  I skrivende stund er det håp om at dette kan bli gjenomført allerede i høst og dermed ikke trenger å sinke utbyggingen.  Men dette velter ikke planene våre sier Ivar  Andreas S. Asbøll i Høknes Eiendom.  De planlegger 160 boliger i området.  NTNU har beregnet kostadene for selve utgravningsarbeidet til å bli i overkant av 900.000 kroner skriver Mats Ivar Sandmo i Namdalsavisa. 


...Asbøll har håp om at Riksantikvaren vil dele på utgiftene og venter på at kommunen skal gjøre ferdig reguleringsplanen for området, som selvsagt blir påvirket av brevet fra nettopp Riksantikvaren. Denne vil trolig også frede tre gravhauger i området. 
- Vil ikke påvirke våre planer i særlig grad, sier Asbøll, vi må bare legge om veitraseen noe.  Positiv innstilling i Namdalen altså.

Arkeologene. Foto: Bjørn Erik Øvrelid.  Namdalsavisa

mandag 5. november 2012

Lokalavisa NordSalten 07.09
På jakt etter de første jordbrukere i Steigen ..
Arntzen fra universitetet i Tromsø på ferde igjen

Denne høsten har det blitt ganske mange innlegg fra aviser og funn i NordNorge.  I opptil flere av dem er det en arkeolog fra universitetet i Tromsø som går igjen, Johan Eilertsen Arntzen.  Og han later til å ha god teft for spor etter landsdelens tidligste jordbruksbygder.  07. sept. skriver Lokalavisa NordSalten om spennende undersøkelser i Bø på Engelsøya.  I sammen med arkeologene Tom Andre Edvardsen og Sidsel Bakke, samt leder for Steigen historielag Greta Sollie skal de grave prøvesjakter sentralt i et boplassområde og gjøre prøvestikk på andre sannsynlige steder i Bø. De satte av tre dager til prosjektet skriver Aasmund Gylseth.  På programmet stod også forsøk på å spore opp hvor på øya tidligere bronsealderfunn er gjort og dessuten 3D-fotografering av en bronsealderrøys.

                     
                            Foto:  Aasmund Gylseth.
 
Tidligere arkeologer har ment at fast bosetning med dyrking av jord startet omkring Kristi fødsel på disse kanter og at det har vært dyrket både bygg og hvete.  Arntzen ser ikke bort i fra at man kan ha hatt gårdsbosetning allerede 500 år f.kr.  Det er, som nevnt gjort flere funn fra bronsealder eller førromersk jernalder på øya.  En gravrøys like ved antas å være fra bronsealder og er i så fall landets nordligste såkalte "åsrøys" skriver Gylseth.  Andre funn på stedet er tynnveggede klebersteinskar, bjørneklør og brente bein.  På en sandslette er det også notert en rekke ildsteder, hele 60 notert i 1928, men her forandrer flygesanden på landskapet hele tiden, så de er vanskelige å finne igjen. 

Lokalavisa NordSalten skriver ellers om en svært spennende utgravning av en båtgrav, i en helt spesiell haug på Hamarøy.  Den ble gjort i 2011 av bla. Arntzen.  Se hele den artikkelen her:  http://www.nord-salten.no/no/nyheter/diverse/stor-interesse-for-vikinggrav.8446

lørdag 3. november 2012

Kaupang funnet i Vestfold, rett ved Gokstadhaugen ..
Lå der da Gokstadkongen med skipet ble hauglagt rundt år 900 !

27.08. skriver Cato Guhnfeldt i Aftenposten en artikkel om sommerens funn i Vestfolds "nye" kaupang som ble funnet med georadar i 2011.  Det arkeologiske utbyttet etter å ha gravet ut 400 av 26000 m2, og artikkelen er forbløffende. 

Her har man gravet ut Skiringssal, vår eldste kaupang - og eldste tilløp til bydannelse i årevis, og så finner man enda en like ved.  Det er snakk om minst femten bygninger på to rekker og spor etter et havneanlegg som nå ligger 1,4 km. fra kysten.  Restene av tre-fire gravhauger er påvist men ikke redegjort noe mer for, kanskje for lengst ødelagt av tidens tann, plyndringer, landbruk osv.  De har funnet 126 biter med arabiske mynter fra 700-tallet og opp til år 905.  Alle unntatt en var klippet i stykker som betalingssølv, men dette er mye flere enn de fant på den mer kjente Skiringssal kaupang.  Av vesteuropeiske mynter har de kun funnet to, noe de tar som et tegn på at stedet har mistet sin betydning i andre halvdel av 900-tallet etter ca. hundre års blomstring. De har ellers gjort en rekke andre spennende funn, f.eks. en sømglatter av glass fra Vest-Europa et sted.  Et vikingtids strykejern faktisk.
Nå fant jeg ikke igjen artikkelen på Aftenposten.no , men utgravningene er ikke over visst, og enda har de funnet en båtgrav, perler fra India og mye annet.  Følg med på den nye kaupangen bare 550 meter fra Gokstadkongens grav !  

tirsdag 30. oktober 2012

Vest-Telemark Blad 30.08.
Flere skipslaster med brynestein registreres på bunn av innsjøen Bandak ..

Norges eldste eksportartikkel ?

                           Brynesteinsbruddet i Eidsborg.  Foto: Stein Olav Lie

Pål Nymoen, marinearkeolog fra Norsk Sjøfartsmuseum, er skikkelig gira på historien om brynesteinen fra Eidsborg skriver Stein Olav Lie.  I helgen dykket Nymoen i Bandak for å finne ut mer om den ettertraktede varen.
- Vi har også tidligere vært her og registrert gamle skipsvrak.  For to år siden fant vi over 20 gamle skipsvrak i vannet.  Det kan fortelle oss mye om hvor viktig vannveien var i tidligere tider.  Lasten ombord, i hvert fall det som er mulig å finne, sier også noe om hva som ble transportert sier deltaker i prosjektet, Jonny Skogstad. 

Registreringen av skipsvrakene og de eventuelle brynesteinslastene er et prosjekt som startet for seks år siden.  Det er Promare, en stiftelse i USA som står bak finansieringen av prosjektet.  Vannveien var avgjørende for bosetting på Dalen og i områdene rundt.  Ved å finne gamle skipsvrak kan vi lære enda mer om historien her.  Kanskje kan vi også datere brynesteinene lenger bakover enn  tilfellet er i dag.  Vi snakker vel om år 700, men jeg blir ikke forundret om brynesteinen i Eidsborg og omsetningen av den går lenger tilbake sier Skogstad. 
Bandak er 360 meter dyp på det dypeste, men allerede rett utenfor brygga på Dalen har  de funnet et ganske stort lass med brynestein.  De har også funnet flere lass med brynestein lenger ut i Bandak avslører han. 

For omlag et år siden skrev Stein Olav Lie en annen artikkel i Vest-Telemark Blad.  Den forteller om en rikt utstyrt båtgrav på en skotsk halvøy som utgjør Storbritanias vestligste landfaste punkt, Ardnamurchan.  Det ble funnet sverd, øks, kniv, lanse, ringnål, deler av et drikkehorn og en rekke fine gravgjenstander, deriblant; en brynestein, mest sannsynlig fra nettopp Eidsborg i Vest-Telemark.  Se hele den utrolige artikkelen her;
http://www.vtb.no/artikkel/5397/Funn%20set%20Eidsborg%20på%20Europakartet/

lørdag 27. oktober 2012

Sunnmørsposten 28.08.
Fant Vestlandets eldste høyfjellsboplass ..

Arkeolog Trond Linge hos fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal var på en fjelltur i Langfjelldalen som er en del av Reinheimen nasjonalpark i fjor sommer.  Han oppdaget noe bergkrystall som lå og blinket på stien.  Da han begynte å grave litt rundt krystallbiten fant han i tillegg om lag hundre flintavslag - tydelige spor av  steinalderaktiviteter.

                       Foto:   Terje Engås, Sunnmørsposten

Bergen Universitetsmuseum ble varslet, penger bevilget og i de siste dagene har Linge jobbet på stedet i sammen med forsker Morten Ramstad og feltleder Rolf Bade fra museet.  De har funnet en boplass og flere pilspisser i flint, samt tydeligvis spor av tilvirkning. De mener pilspissene er over 10.000 år gamle.  Krystall som satte Linge på sporet har også vært brukt til steinalderredskap forteller Terje Engås i Sunnmørsposten.  Dette ser ut til å være den eldste kjente høyfjellsboplassen i hele Bergen Universitetsmuseum sitt ansvarsområde som omfatter Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre.  Se hele artikkelen her; http://www.smp.no/nyheter/indre/article501598.ece


 

torsdag 25. oktober 2012

Trønder-Avisa 27.08.
Koppersmelting i Norge 300 år tidligere enn man visste ...

Det som kan ha vært starten på koppersmelting i Norge er funnet ved elva Kopperåa i Meråker.  Alle trodde starten der hadde vært i 1750 og i Norge, på 1600-tallet sier museumsleder Per Steinar Brevik i Stjørdal.
Noen få kilometer nord for det nedlagte smelteverket i Kopperåa fant trioen Tormod Røe, Ole Bjørnås og Bjørn Roar Krogstad de første sporene.  Siden har de funnet stadig mer slagg, kull og og treverk.  Noe er datert til omkring år 1300 skriver Roar A. Fordal i Trønder-Avisa. Elvenavnet Kopperåa og funn av steinklubber som ble brukt under gruvedrift satte Lars Steinvik ved Vitenskapsmuseet i Trondheim på sporet.  Tilsvarende klubber er funnet på Røros og flere steder i Europa.
- Dette er et unikt funn og de store mengdene må bety at det var betydelig utvinning av kopper i dette  anlegget sier Lars Steinvik.  Han har tre teorier om hvem som kan ha vunnet ut kopperet.  Det kan ha vært meråkerbygger, eller munkene ved Munkeby Kloster i Levanger, eller det kan ha vært i regi av erkebiskopen i Nidaros sier han og gir gode grunner, særlig for at kirkens menn kan ha stått for det. 

onsdag 24. oktober 2012

Varden 22.08.
9000 år gamle fiskebein og beinredskaper funnet under utgravninger ..

Like ved et sandtak i Eidanger har arkeolger funnet brente fiskebein av torskefamilien forteller prosjektleder Per Persson ved Kulturhistorisk museum i Oslo.  Sandgrunnen på stedet og kalkfjellet er ideelt for bevaring av beinsubstansen - og ikke minst ,det at beina har vært brent.  De er omlag 9000 år gamle forteller Persson til Pål Egil Tornholm i Varden.  Rester av en boplass ble oppdaget på stedet for to år siden.  Det meste av hva som kan ha vært en kystboplass er for lengst borte (tatt av sandtaket får vi tro). Men på bare en tidligere utgravning som vi kjenner til, har man funnet så gamle beinrester.  Det var i et grustak i Østfold. Blant de sjeldne funnene i Eidanger har vi også fem deler av beinredskaper.  Et par av dem er to centimeter lange og taggete deler av en lyster tror Persson. Et slikt fiskeredskap er grundig beskrevet fra steinalderen i Danmark, men i Norge er det gjort veldig få funn.  Men dette gaffelformede fiskeredskapet har trolig vært ideelt her hvor det nok har vært mye sandbunn å fiske på. Det er også funnet steinredskaper på det 250 m2 lille utgravningsområdet.
 

tirsdag 23. oktober 2012

Telemarksavisa 20.08.:
Fant sjeldent jernforedlingsanlegg i Vinje

Grovsmelta jern har blitt foredlet på dette stedet i Telemark. Anlegget sies å være daterbart til et sted mellom år 800 og 1300.  De har funnet essa og slaggrester, og små jernbiter.  Stedet skal ha vært i bruk i lang tid.  Utgravingleiar Lars S. Sørensen ved Kulturhistorisk museum i Oslo ser for seg at stedet kan ha tatt i mot jern som har kommet vannveien fra Hovden, Haukeli og Hardangervidda.  Slike steder er sjeldne i Norge sier Sørensen.  Mye sjeldnere enn gårdsanleggene de anså at det var en mulighet til å finne, eller den antatte gravhaugen de saumfor som viste seg å være en naturlig, geologisk haug. Så på dette stedet har de foredlet metallet før de sendte det videre.  De har bla. karbonisert stålet som, skriver Ingebjørg Bø i TA, betyr og tilsette bein, yes, dyrebein, malt, tilsatt og varmet opp igjen får man tro.  Beinrester har arkeologene også funnet mye av.  På stedet er det også, ikke så overraskende, funnet en blå glassperle fra vikingtiden, men dessuten et potteskår typisk for folkevandringstiden og som likner et fra Hordaland datert til årene 450-525 forteller Sørensen altså til Ingebjørg Bø i Telemarksavisa.  Det er trasseen for en ny Europavei 134 som foranledninger undersøkelsene.

lørdag 20. oktober 2012

Smaalenenes Avis 20.08.

Bronsealderbosetning
avdekket i Hobøl

Allerede i bronsealderen bodde det folk i E 18-traseen skriver Trond-Eivind Nilsen denne dagen og viser til utgravninger i forkant av veiutbygging ser det ut til.  Arkeologene har funnet spor av et hus fra bronsealderen på ca. syv ganger femten meter.  Det er også funnet keramikkskår på stedet, samt noe brent leire som kan tyde på at huset har brent ned. 
Like ved ligger det noen gravrøyser som blir undersøkt i samme operasjon virker det som. 
De finner brente bein og anser at de har med en kremasjonsgrav å gjøre.  Det har blitt bygget hauger over kremasjonsgravene.  Røysa kan være fra bronsealderen medgir Michael Derrick som leder utgravningene.  Men av artikkelen går det frem at det også er blitt funnet spor av et jernalderhus under utgravningene.  Dette sier artikkelen ikke noe mer om, men den rike bronsealderkulturen i Østfold og Bohuslen har også avstedkommet bosetninger innover i landet ser vi.  Midt i den ene gravrøysa ligger en stein som har vært brukt til å male korn til mel i  bronsealderen sies det. 

Så, 15.10. skriver Smaalenenes Avis igjen om disse registreringene i det som er forundersøkelser i en ny trase for E18 mellom  Ørje sentrum og riksgrensen.  Nå har de funnet spor av en gård i form av stolpehull så brede som 80 cm.  De tror funnet er fra rundt år null.  de har også funnet kokegroper og en fangstgrop.  Boplassen og fangstgropa skal undersøkes nærmere til våren skriver Trond-Eivind Nilsen. 

tirsdag 16. oktober 2012

Lokalavisa Nordsalten 17.08.
Fant spor av jordbruk fra ca. 300 f.kr.

Brødrene Terje og Arnt Håkon Løding har drevet et av kommunens største melkebruk på Hamarøy siden 1973.  I området er det flere kulturminner som f.eks. et urgammelt båtdrag, offerplasser, gravhauger fra vikingtid og dessuten steinformasjoner man ikke helt har klart å finne ut hva er skriver Børge Strandskog. Brødrene har vært historisk interesserte så lenge de kan huske.  - Men det har jo også vært tider da vi har vært en smule bekymret for å finne noe i jorda. Brødrene synes allikevel at dagens arkeologer er enklere å ha  med å gjøre enn mange før i tiden. Kolleger av brødrene, f.eks. i Steigen har vært fryktelig "plaget" av arkeologer som bruker lang tid på å grave med skje.

Nå har brødrene nettopp hatt besøk av arkeologen Johan E. Arntzen fra Tromsø Museum.  Like ved nevnte gravhauger har han gravet en sjakt ute på enga. Han fant et meget godt bevart dyrkingslag som sansynligvis strekker seg over et  stort område.  Sett i sammenheng med en viss type keramikk som er funnet i området, og sammenliknet med tilsvarende funn i landsdelen er det overveiende sannsynlig at dyrkingslaget må dateres til perioden 400-200 f.kr.  Gårdsbosetting fra denne perioden er knapt nok dokumentert gjennom arkeologiske undersøkelser i Nord-Norge, så dette oppfatter jeg som meget interessant sier Arntzen.  Han håper å få til en liten forskningsutgravning i 2013 og kanskje avdekke selve gårdsbebyggelsen. Arnt Håkon har sagt  at han gjerne stiller med traktor.  - Utrolig positive og interesserte folk, sier Arntzen.

fredag 12. oktober 2012

Norges høyeste mann ble begravet sittende

Og andre merkverdigheter fra historisk vandring i Brønnøysundsområdet ..

Hege Sæthre Lind i Brønnøysunds Avis skriver 14.aug. om kulturminnemarsjen under Sommardagan i Sømna kommune.  Kjentmann Arvid Sund viser frem kulturminnene på et sted som heter Sund. Det er tuftene etter et 17-18 meter langt båtnaust fra 400-tallet.  Det hørte til et gårdsanlegg som skal ha ligget der.  Faren til Sund fant et enegget sverd i området like før krigen. Rett bortenfor ligger det en gravhaug. Det er funnet gjenstander fra både jernalder og middelalder i området og like oppe i bakken har det ligget en middelalderkirke, trolig en stavkirke. Like ved ligger Sundsjøen der det ble påvist ni tufter en gang på femtitallet, det kan høres ut som om de var naust.
Området skal ha blitt delvis arkeologisk undersøkt på åttitallet.

Turen går videre til et sted som heter Heståsen og et gravfelt der.  Her finnes to gravhauger fra jernalderen og den største er på 50 x 10 meter og i den er det oppdaget rester av båt.  De ble oppdaget rundt år 1900 under bygging av en jordkjeller.  Det heter seg ellers at kona i huset drømte om en mann kledd i skinn som ba henne stoppe karene i å bruke en bautastein til mønsås i jordkjelleren. Kona gjorde så og mannen viste seg i en ny drøm og lovte henne friske, store gutter.  Så skjedde også, skriver Lind.  Hun fikk en sønn på over to meter og bautasteinen er reist på stedet og står der enda.  Erling Kvaløy, en annen kjentmann på stedet forteller litt om gravhaugen. Det er usikkert hvor stor den egentlig er (var ?), men det er klart at den er en av de lengste som er funnet i Nord-Norge. Kvaløy ville ikke hatt noe i mot om arkeologer gravde den opp så folk kunne få vite hva den inneholder.  

Like bortenfor er det en annen gravhaug.  Der ble det funnet levninger av en sittende mann.  Dette går frem av en gammel rapport fra arkeologisk avdeling i Trondheim i følge Lind.  Og de skriver at de ble overrasket da beinene ble målt, for ut fra størrelsen på lårbeinet var han hele 1,85 meter høy.  Det skal være den høyeste mannen som er funnet i Norge fra jernalderen. Gode vekstforhold for mannfolk i Sømna tydeligvis.

torsdag 11. oktober 2012

Manndalen i Nord-Troms 
Fant enda en steinalderøks ca. 75 år etter  ..

Astrid Solhaug skulle grave dreneringsrør i hagen sin da hun kom over en stein som liknet en øks rett under grastorva skriver avisa Framtid i Nord 14.aug.  Hun kontaktet lokalhistorikeren og naboen Harry Solhaug som kan fortelle at det nok opplagt er et redskap fra 5-3000 f.kr. og at det ble funnet en steinøks litt lenger opp i lia like før krigen.  Den ligger nå på Nord-Troms Museum.  Øksa Astrid Solhaug fant er 15 cm. lang og veier i underkant av 300 gram.  Den ene siden er glattpolert og øksa er fortsatt skarp. I følge sametingets kulturminnevernavdeling er funnet mest sannsynlig fra yngre steinalder fra 4000 - 2000 f.kr. Arkeologene tror det er en tykknakket øks i grønnstein og karakteriserer funnet som svært interessant.  Astrid Solhaug har sendt bilder til Tromsø Museum.  Desverre fant jeg ikke noen bilder av dette på avisas nettsider. Merk ellers at det på 20-tallet skal ha blitt funnet en menneskefigur, i stein får vi anta, i dette området. 

tirsdag 9. oktober 2012

20 graver funnet med flyfoto på Helgeland ..

Bildet tatt en uke etter slåtten viser ringer som avslører graver man ikke visste om. 

De fleste har nok vært gravhauger en gang, men trolig av sand og jord og ikke stein sier Fylkesarkeolog Trine Johnson.  De er trolig fra år 400 til 1000, i likhet med en rekke andre funn på stedet sier hun til Helgelands Blad 13.08.12.  I sammen med syv andre gravminner man kjenner til rett ved blir dette altså et ganske stort gravfelt.  Og de siste 20 av dem altså takket være et flyfoto tatt akkurat i det vegetasjonen avslører forskjellene i jordsmonnet.  Jeg fant desverre ikke igjen artikkelen på avisas netsider.



 

søndag 30. september 2012

Båtgrav funnet like ved Gokstadhaugen
Prosjektet Gokstad Revitalisert har også gjort funn av arabiske sølvmynter, vikingsverd og en beltespenne ..

Det er Jan Christer Pedersen i Tønsbergs Blad som skriver dette den 11.08.12.
Utgravningene som begynte 11 juni skulle vare frem til 24 august.  Dette er vel undersøkelser i kjølevannet av at man fant en spor av en hel kaupang og flere gravhauger like ved Gokstadhaugen med georadar i fjor sommer. 

Vikingsverdet er fra 800-tallet og få dager etter at de fant det oppdaget de at det lå i en båtgrav.  Treverket i båten er råtnet bort, men mønsteret jern-naglene ligger i viser at båten har vært omtrent 5.5 meter lang.  Vi finner en båt kanskje en gang i året sier sier Christian Rødsrud, utgravningsleder og arkeolog. Denne er ekstra spennende fordi vi ser den i sammenheng med handelsplassen som ligger like ved.
Arkeologiavisa kommer tilbake med mer om hva som er funnet i det vi snart vil referere en nyere artikkel fra Aftenposten.  

torsdag 27. september 2012

Hesten i nordisk forhistorie
En magisk følgesvenn i følge ny bok ..


11.08.12. skriver Solveig Aareskjold i Klassekampen en anmeldselse av Kristin Armstrong Oma sin nye bok om hesten i nordisk forhistorie.  - Eit praktverk med eldgamle helleristningar, metallarbeid, treskurd og tekstilar og av nyare bilde av hestar og fantasihestar.  Dei nyare tiders tendens til å behandla hesten som ein del av familien kan settes i samband med ei fortid der hesten symboliserte både erotikk og grenseoverskridande kraft.  Forfatteren er en ivrig rytter og doktor i arkeologi skriver Aareskjold. Myten om kentaurene skal ha oppstått i møte mellom grekere og skytiske ryttere.  I følge romerske kilder brukte germanerene flokker av hellige, hvite hester til å spå om fremtiden.  

Forfatteren gir greie for hva som karakteriserer de ulike tidsaldrene og viser hvordan billedfremstillingen av dyr utvikler seg fra stive helleristninger i bronsealderen til dynamisk ornamentikk i vikingtiden.  Hun greier utførlig ut om dyrelevninger i graver og myrer, og argumenterer overtydande mot påstanden om at før-romersk jernalder var en kulturfattig perode.  Men det var mer pompøst under den foregående bronsealderen, i hvert fall når man ser på gravhaugene.  Fra bronsealderen er også den danske Trundholmshesten i bronse som drar en solskive av gull i en tohjulsvogn.  Se bilde av kopi fra Historisk museum i Oslo (under). 


                             

Det norske Osebergskipet fra vikingtiden, et par tusen år senere inneholdt bla. en firehjulsvogn i tre, dekorert med praktfull treskurd, og hele femten hester som var blitt ofret for å følge de to kvinnene i graven på ferden videre, skriver Aareskjold.  Ellers var det vanlig å bruke deler av hesten, helst hodet og hovene, eller bruksting som bissel ol. til gravferder.  Oma ser det som et uttrykk for at folk opplevde hestene både som en del av hverdagslivet og som noe vilt og ukjent, og dermed som en kraftfull formidler mellom denne verden og det hinsidige.  På Gotland sprang det halvville hesteflokker omkring i skogene langt inn i historisk tid får vi vite.  Disse var imponerende og likevel såpass tilgjengelige at når folk hadde bruk for en hest kunne de fange og temme den.    

- Men sjølv om romarane tykte hestane til germanarane var små og stygge, går ho ikkje inn på kva som skil dei nordiske hesterasane frå sørlegare variantar, skriver Aareskjold.  Derfra, i anmeldelsen stiller hun seg kritisk til at boka mangler bilder av nordiske hesteraser, men bare har med sørligere raser.  Aareskjold nevner raser som burde vært med, som islandshest, nordlandshest, fjording, gotlandsruss og dølahest.  Akkurat sistnevnte er vel så modifisert de siste hundre og tredve årene at den ikke er representativ lenger Aareskjold (Selv om undertegnede synes at det er verdens vakreste hest) ?  Men Aareskjold har god greie på både hester og soger, det forstår man. Og videre stiller hun seg kritisk til at Oma helt later til å overse den viktige islandske hestekulturen som byr på en rekke særpreg i hesteholdet, sånn som at de lar dem gå halvville i det fri til de er fire - fem år gamle - og så må temme dem som noen villhester.  Og da ikke minst, islandssagaene, som bla. forteller en god del om hestehold - også at sagakvinnene red til hest langt oftere enn unntaksvis, som boka til Oma skal gi inntrykk av. 
- Uheldeg er det og, skriver Aareskjold, at Oma ikkje kjenner "Soga om Ramnkjell Frøysgode", der ein ung gut blir straffa  med døden fordi han har ridd på den heilage hingsten Frøyfakse.  Dette verket skildrar på uhyggeleg vis kva konsekvensar som knytta seg til det norrøne hestehaldet, og kunne gitt meir tyngd til  ideane om transcendens og grenseoverskriding.  Nærare kjennskap til den islandske tradisjonen ville og vore avklarande når det gjeld riding og våpenbruk, skriver Aareskjold. 

Med unntak av noen passasjer i Beowulf og noen få arkeologiske funn finnes det knapt kilder som viser at folk i Norden sloss ridende, leser man.  Aareskjold trekker også frem noen fakta om seletøy og utstyr som Oma later til å ha oversett, sånn som at bogtreet ikke var i bruk og at hester derfor neppe dro særlig tunge lass - og at flere funn av skarpe sporer tyder på at datidens hestehold ikke nødvendigvis var preget av følsom kommunikasjon sånn som vår tids horsemanship, noe Oma visst antyder.  Men anmeldelsen i det hele gir uansett god lyst til å lese boka som altså heter; "Hesten.  En magisk følgesvenn i nordisk historie".

                                                                          

Som Aareskjold nevner var det i sommer en utstilling på Historisk museum i Oslo om det samme tema under tittelen "Horsepower".  Bildene i dette innlegget er derfra og jeg må få nevne et par observasjoner.  Den eneste kjente hjelm fra vikingtiden er fra en ryttergrav på Ringerike, nærmere bestemt Gjermundbu.  Se første bilde her.  Ringbrynjen og spydene er vel fra samme grav får man anta.  Ja, vi så sporer på utstillingen. Det kan altså godt hende at vikingene og deres forfedre gjorde som Aareskjold antyder, brøt ned hestens egen vilje fremfor å  samarbeide med dens egen natur under temmingen. En av de rørende tingene vi så på utstillingen var remedier fra graven til en ung jente, femten år eller så.  Hun hadde fått med seg en hest i graven.  Det ble antydet at hesten kunne ha vært hennes egen. En skikkelig stalljente fra vikingtiden kanskje ?  Og mer eksotisk.  Jeg burde ha  tatt bilde av den, men det lå faktisk en tørket hestekuk i et monter der.  Den skal ha vært et arkeologisk funn fra jernalder og uttrykk for en familiær fruktbarhetskultus som man ikke tror var så sjelden.  Hvordan de brukte den sa utstillingen ikke noe om. 

Ellers synes jeg å huske fra Sigurd Fåvnesbane noe om en Svanhild som ble trampet til døde under goternes hestehover (og selvsagt ble hevnet).  Men også nevnt at det, i en mer original tysk versjon, var under hunernes hestehover en eller annen kvinne ble drept.  Uansett lurer jeg på om ikke goternes sameksistens/moteksistens med hunerne i noen generasjoner må ha lært, om ikke  tvunget, de nordiske folkene til å krige litt på hesteryggen også ...

Foto: Dag H    

NB:  Dag var guden, hvis hest Skinfakse dro solen over himmelen i gammel norrøn mytologi.

søndag 23. september 2012

Tønsbergs Blad 08.08.12.
Vigrid har seremonier på Borrehaugene

Søndag var Tore Tvedt i Borreparken, sammen med en håndfull av sine tilhengere fra Vigrid.  Foreningen var i parken for å gjennomføre norrøne, religiøse seremonier.  Tore Tvedt har Odin, Tor og Frøya som sine guder skriver avisa.  Det skal ha vært snakk om en slags dåpsseremoni samt at en kvinne ble viet til såkalt "Volve" og en mann til "Gode", prester for trossamfunnet. 

Vi har avholdt tre eller fire seremonier her i sommer forteller Tvedt til Trude Brænne Larssen i avisa.  Han mener det er det flotteste stedet i Skandinavia til den slags.  Vigrid beskriver seg selv som et etnisk/religiøst fellesskap som vil utvikle et nordisk samfunn basert på nordiske religion og kulturnormer.  På hjemmesidene tar de til orde for å starte et nytt politisk parti, basert på ideene til Nasjonal Samling.  Vidkun Quisling og Adolf Hitler fremholdes som sin tids store helter fortelles det.


NB.  Jeg fatter ikke hvordan folk kan overtale seg selv til å tro på de gamle gudene selv om våre norrøne forfedre sikkert var svært sjarmerende.  Og det fatter jeg heller ikke selv om man har omdefinert de samme gudene til noen slags naturånder.  De var veldig interesante - og er fortsatt ganske mystiske, men det har jo rent litt vann i havet siden da.  Og forfedrene våre, dumme var de jo ikke.  Som barn leste jeg en oversatt runetekst fra et treredskap i vikingskipshuset som jeg alltid har likt.  På den stod det; "Mennesket vet lite".  Ikke dårlig erkjent, men jeg ser det ikke som noen oppfordring om å ta på seg skylapper akkurat.  Dag H
 

lørdag 22. september 2012

Byavisa Tønsberg 08.08.12.
Sportsfiskere ødela kulturminne fra eldre jernalder - bygde røykeovn av det !

                                                          
I skogen på Sem ligger en eldgammel sirkel av steiner skriver Espen Jørgensen i Byavisa Tønsberg. Den skal være fra tiden mellom 500 f.kr. og 550 e.kr. Altså eldre jernalder.  Her har noen veltet en av steinene, gravd en tunnelanretning og ført denne til en kasse for røyking av fisk.  - Dette er kulturminnekriminalitet av verste sort, og vil bli politianmeldt, sier Terje Gansum, leder for Kulturarv i Vestfold.

http://www.byavisatonsberg.no/utgaver/363-2012/#/4/zoomed

onsdag 19. september 2012

Romsdals Budstikke
Mystisk labyrint befart i Fræna ..

11.08.12. var Ivar Gjelstenli i Romsdals Budstikke med kjentmann Kolbjørn Håseth og fylkeskonservator Bjørn Ringstad opp på Høgheia for å synfare en labyrint.  Stedet ligger vakkert til med flott utsikt over fjordlandskapet og noen hundre meter fra nærmeste tursti.  Der har Håseth kommet over en såkalt steinlabyrint av den typen som er mest kjent fra bronsealderen.  Denne er omlag åtte meter i diameter og har seks rotasjoner innover mot sentrum.  Åpningen vender mot øst.  Men om den er en original labyrint, også kalt Troja-borg, eller noe noen har funnet på i nyere tid ble ikke mulig å fastslå på stedet.  Fylkeskonservatoren fastslo at steinene måtte ha ligget der i noen år, men kunne ikke si hvor lenge.  Men Gjelstenli har også fått tak i en annen lokalkjent, Liv Moen som kjenner til steinformasjonen.  Hun opplyser at hun kom over den første gangen for et par år siden etter å ha oppdaget et sted for steinuttak like ved.  Hun tror den er av nyere dato.  Fylkeskonservatoren etterlyser andre som kan tenkes å vite noe om labyrinten.  I Norge er det funnet slike i Finnmark, i fjellet på Sunnmøre og rundt Oslofjorden går det frem av faktaboks i artikkelen.    

På Sunnmøre, nærmere bestemt i Ørsta kommune og høyt til fjells befinner det seg to av disse såkalte trojanske borgene som er definert som kulturminner fra bronsealder eller eldre jernalder.  Det heter Vartdal der og det knytter seg like godt et sagn til stedet.  Det seiler et skip av gull inne i fjellet der og av og til ...

tirsdag 18. september 2012

Vesteraalens Avis 09.08.
Utgravninger av boplass fra eldre jernalder

Utgravningene begynte på en mandag og tirsdagen var Vesteraalens Avis der og fikk  påvist spor etter et langhus.  Enkelte ting, sånn som beliggenheten kunne tyde på en verkstedsbygning.  Jordsmonnet på stedet vil ha tæret bort jern og beinrester mener arkeologen så det øverste jordsmonnet ble fjernet med gravemaskin.  De vet omtrent hvor dypt de skal og funnene kan like gjerne være fra rundt år null får vi inntrykk av. Området som ble undersøkt var større enn en fotballbane.  Stedet var gammel landbruksjord som arkeologene antar har vært brukt til nettopp det like siden da.  Det er det vanligste på de kanter sier stipendiat Johan Arntzen som er ekspert på gårdsbosetninger.  Han antar at de har dyrket bygg som duger til både øl og brødlaging. Og fisket selvsagt. Det skal også være funnet kokegroper på stedet. 
Huvik ved Sandefjord:
Vikingskip sank ved kaia

Natt til tirsdag 07.08. sank Gokstadskipskopien Gaia mens den lå til kais skriver Sandefjords Blad 08.08.12.  Skipet var nettopp kommet tilbake etter et syv ukers tokt til Kiel, Amsterdam, Sheerbourg, Brest, Newcastle og Arendal. Det mistenkes at det er en lensepumpe som har sluttet å virke.  På onsdagen, da avisa skrev om det hadde dykkere allerede fjernet fire-fem tonn med ballaststein fra skipet og det var igjen på rett kjøl.  Båtlaget Gaia trodde da at motoren kunne reddes, men at et nytt elektrisk anlegg nok var tapt.  Gaia ble bygget på Sunnmøre i 1989/1990 og forært til Sandefjord av skipsreder Knut Ulstein Kloster i 1993.  Sandefjord er også hjembyen til en kopi av Osebergskipet - i tillegg til at Tønsberg har sin kopi, den godt beskrevne Saga Oseberg som ble sjøsatt i sommer.

torsdag 13. september 2012

Gudbrandsdølen Dagningen 03.08.12
Metallsøker fant angelsaksisk bronsesmykke, en cloisonnè emaliefibel

Kvinnesmykket stammer fra England og ble produsert mot slutten av vikingtiden forteller arkeolog i Oppland fylkeskommune, Lars Holger Pilø. Det er første gang man har funnet et slikt i Norge skriver Halvor Torgerud i GD. I Danmark og England er det gjort noen funn av slike, men de er sjeldne forstår vi.  Det er et forgylt bronsesmykke som trolig har vært brukt til å holde sammen en kvinnes klær.  Arkeologen tror det stammer fra en grav og at dette tyder på at det er en eller flere graver i området som skal være i nærheten av Lillehammer.  I det moderne jordbruket pløyer man dypere enn tidligere og dette bringer nye skatter opp i dagen. - Om ikke dette funnet hadde blitt gjort nå, ville smykket trolig gått tapt i løpet av noen få år, sier Pilø.  Kulturvernmyndighetene vil se nærmere på stedet som holdes hemmelig enn så lenge. Finneren er Mads Amundsen i Mjøsen Metallsøkerforening som også har gjort flere andre viktige funn i år og som har et godt samarbeide med kulturvernmyndighetene.  Foreningen teller nå 21 medlemmer. 

onsdag 12. september 2012

Vingenfeltet i Bremanger
Opptil tusen år eldre enn man trodde ..

Vingenfeltet i Bremanger, nord for Florø er, med sine nærmere 2500 figurer, et av de største helleristningsfeltene i Nord-Europa.  Det ble oppdaget i 1910 av fjellklatreren og advokaten Kristian Bing fra Bergen.  Inntil nylig har man antatt at feltet skriver seg fra yngre steinalder, dvs. en gang i perioden fra 4000 f.kr. og fremover.  31.07.12. skriver Terje Ulvedal i Bergens Tidende at karbondateringer fra menneskelig aktivitet i området gjør forskerne temmelig sikre på at helleristningene må ha vært laget i perioden 5000-4000 f.kr.  Det er i en bok som forskerne Gro Mandt og Trond Lødøen gir ut i  sammenheng med hundreårs jubileet for offentliggjøringen av funnet - at disse nye resultatene publiseres.  Gjennom undersøkelser i grunnen har man bla. funnet tufter som kan skrive seg fra hytter på stedet.  Arkeologene tror ikke folk har bodd der permanent, stedet ligger godt oppe i fjellet. 

Men, som med funnene fra Filefjell nevnt i forrige innlegg her, har arkeologene også på Vingen funnet materialer som man finner igjen ved boplasser ved kysten, nærmere bestemt, et sted som heter Skatestraumen.  Der er det også gjort funn fra bronsealderen.  Tidligere mente forskerne at Vingen var et sentralt område for jakt, men nå heller de mer i retning av at det har vært et reindyrket kultsted skriver Ulvedal.  Kultstedet har vært i bruk i ca. tusen år i følge forskerne. 

mandag 10. september 2012

Filefjell:
Boplasser både fra steinalder og vikingtid funnet på historisk knutepunkt ...

10.07.12. skriver Amalie Lereng i Sogn Avis om utgravninger som er gjort på et sted som man har visst at var et historisk knutepunkt fra tidligere, mer overflatiske studier.  - Me har visst at det har vore aktivitet her tidligare, men ikkje at det har vore så mykje, sier prosjektleiar og arkeolog Leif Inge Åstveit.  I sammen med åtte andre arkeologer fra Uuniversitetsmuseet i Bergen har de jobbet i et spesielt område ved et vann høyt til fjells i fem uker. De har funnet både pilspisser og garveredskaper fra steinalderen på stedet og antar at steinalderfolket har brukt stedet til jakt på høsten og bodd ved kysten til andre årstider.  Steinsorter brukt til angjeldende redskaper kan tyde på det. Funnene beregnes til å være ca. 5000 år gamle.

                   ...
                                Foto: Amalie Lereng.  Sogn Avis

Men også i vikingtiden har folk vært på jakt i området.  De har funnet hustuft fra ca. år 1000.  Kraftig oppmurte vegger og et ildsted er avdekket.  Men et funn vekker enda mer oppsikt.  -Me har funne restane av eit trekar av never som truleg har blitt brukt som ein beholder av noko slag, sier Åstveit.  Det er sjelden en finner noe organisk fra vikingtiden på grunn av forråtning, så dette er veldig stort skriver Lereng.
Stedet er også kjent som et knutepunkt mellom øst og vest fra gammel tid.





 

mandag 3. september 2012

Sunnmørsposten 10.07.12.
Keramikk frå Jesu tid

Arkeologar har funnne keramikk i Sykkylven som stammar frå det første århundret etter Jesu fødsel, skriver Terje Engås.  De har gjort to funn av keramikk ved utgravningene forteller fylkeskonservator Bjørn Ringås.  Det ene av dem betegner han som grovkeramikk, trolig fra romersk jernalder og det første århundret etter kristus.  Det andre funnet skal være såkalt asbestkeramikk og lå temmelig dypt, noe som viser at det i alle fall har vært tørt land på Auremarka et par-tre hundre år etter  Kristus, sier han.  Asbestkeramikken var mest vanlig på Vestlandet samt litt i Trøndelag og i Sverige.  Den kan ha vært laget i Sykkylven, men ellers var det i Rogaland at de laget slik keramikk i Større omfang.  Det er ofte i graver man finner spor etter asbestkeramikk og da brukt til gravurner, men den muligheten ser han  bort fra i dette tilfellet.  De har ikke funnet noen graver i området.  Etter planen skal det komme  en bussholdeplass på stedet.  Hvis denne blir større enn det nå utgravde feltet mener fylkesarkeologen at det må flere utgravninger til, ellers ikke.  Nylig hadde avisa også skrevet om andre funn på Auremarka den uka.  Blant annet enn jernnagle som var over 2000 år gammel og et titalls kokegroper. 

søndag 2. september 2012

Unik steinalderkunst funnet i Øygarden utenfor Bergen !

10.07.12. skriver Cato Guhnfeldt i Aftenposten om to enestående klebersteinsfigurer som er funnet under utgravninger på en ikke navngitt  øy.  Begge figurene er ca. 4 cm. lange og de er funnet på hver sin boplass fra siste del av eldre steinalder.  Begge boplassene er i dag på den samme øya, men har den gangen ligget på hver sin side av et lite sund. Den ene ser ut som en gås og den andre som en svært naturtro hval, gjerne en nise.  Denne har også en fure over midten, som et magebelte og kan tyde på at det har vært et hengesmykke.  De antas å være ca. 6000-7000 år gamle.  Dette var ca. 1000 år før jordbruket  kom til Vestlandet, men man bodde ofte som storfamilier i langhus.

- Fugl- og hvalfigurer opptrer ofte i sammen på helleristninger og har trolig en reiligøs betydning, sier Asle Olsen ved Universitetsmuseet i Bergen.  Når figurer blir funnet på daterbare boplasser som her, og det har bare så vidt hendt tidligere, kan de også være til hjelp for datering av en del helleristninger.  Bildet under viser en annen steinfigur av en fugl, i en annen størrelse og steinsort, men også fra steinalder, utstilt i Arkeologisk museum i Stavanger.

                                                            
                                           Foto:  Dag H.

Se hele arrtikkelen og bilder av de  aktuelle funnene her:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Arkeologer-fant-unik-steinalderkunst-6939400.htmle
 

onsdag 29. august 2012

Altaposten 06.07.12.
Steinalderfunn i forkant av E6-utbygging

Arkeologer fra Tromsø museum graver ut et 5-6000 kvm. stort område, skriver Hanne Larsen.  De har satt av tre uker til grovarbeidet i sommer og vil komme tilbake for nærmere granskning til neste år forteller arkeolog Anja Roth Niemi. Allerede har de avdekket en flere tusen år gammel askehaug under dette grovarbeidet.  Enda mer spennende er kanskje steinbruddet de har funnet.  Der har de gamle finnmarkingene brutt ut steinsorten chert som har gjort nytta som flint over store deler av Nord-Norge.  Det skal være funnet 4 chertbrudd fra før av i Altaområdet skriver Larsen, men dette bruddet vil bli undersøkt grundigere enn tidligere funn.  Til neste sommer begynner altså finsøkene av området som også omfatter minst en boplass.

tirsdag 28. august 2012

Tidens Krav 05.07.12.
Oldtidsfunn ved bomstasjon under utvidelse ...

Bomstasjonen på Bergsøya på NordMøre, den såkalte Krifastforbindelsen, skal utvides og arkeologiske utgravninger har funnet sted skriver Jan Arve Ødegård.  I et område på 10-20 ganger 70-80 meter som skal fylles ut og bli til rundkjøring har man funnet flintavslag, en pilspiss i skifer, et keramikkskår, ildsteder og kokegroper og ikke minst et dyrkingslag.  En kullbit fra forrige utgravingsperiode i området var 4000 år gammel og ting tyder da på at man har avdekket funn fra både yngre steinalder og fra bronsealder på stedet.  Utgravningene det skrives om begynte 25 juni og skulle vare til 20 juli.  Altså var det i skrivende stund gode sjanser til å gjøre flere oppdagelser som jeg ikke har fått med meg.  Bla. hadde man på dette tidspunkt funnet en mystisk ansamling med steiner som til dels stod på høykant forteller Ødegård og disse ville selvsagt bli nærmere undersøkt.

...
                      Foto: Jan Arve Ødegård. Tidens Krav

Så, 20 juli, er utgravningene ferdige og Jan Arve Ødegård tilbake på stedet.   Nå har man også funnet tufter etter to hus, brente fiskebein og dessuten at dyrkingslagene er hele 60 cm. dype og ikke 15-20 cm. som man antok først.  Den mystiske steinansamlingen som man også kan se på bildet over er selvsagt undersøkt.  Steinene var brente og de fant mye kull på bunnen.  Dette var imidlertid alt for stort til å minne om en kokegrop og denne delen av funnet forblir foreløpig et mysterium siden det ikke virker som det likner på så mye annet man kan sammenlikne med.  Dateringsprøver av funnene vil bli analysert i ettertid.  Kanskje kan de også artsbestemme fiskebeinene forteller prosjektleder Anne Haug fra NTNU.

onsdag 22. august 2012

Fjordenes Tidende 27.06.12.
Fann 1800 år gammalt gårdstun
Bare budsjett til å grave ut halvparten av det ..

På et sted som heter Vågsvåg skal gravplassen utvides forteller Janne Weltzien Listhaug i Fjordenes Tidende.  I Forkant av det har Fylkeskommunen foretatt to arkeologiske stikkprøver og anbefalt videre undersøkelser av området.  Dessverre har stikkprøvene ikke avslørt hvilke spennende funn som ventet en og budsjettet for utgravningene er ikke dimensjonert for så store funn som det viste seg å bli.  

Man har funnet et gårdsanlegg fra år 200, romersk jernalder forteller arkeolog Søren Diinhoff ved Universitetet i Bergen.  Den er ikke rik eller spesielt fattig, men alminnelig for tiden den hører til.  En storfamilie på tre generasjoner og kanskje åtte personer kan ha bodd der og holdt en åtte til tolv kyr og litt sauer sier han.  Hovedhuset har rommet både mennesker og dyr og parallelt med denne lå en 10-12 meter lang verksted og lagerbygning.  Det er funnet samme type gårder flere steder i distriktet, men mye større.  Det er vanskeligere å finne de små gårdene.  -  Det er fantastisk å finne dei store gardane, men for å drive arkeologisk forskning må ein finne dei  mindre og, sier Diinhoff.  Ut fra gårdstunet har de funnet hjulspor, kjerrevei som de tolker til at det har vært produsert så mye på gården at det har vært behov for å selge overskuddet ute.  Man vet ikke om sporene fører ned til sjøen eller kanskje til andre gårder i området.  Funnet skal også vise at det ikke var allverdens forskjell i velstand eller livsbetingelser ute ved kysten og inne i fjordene, i en tid da handelen med romerne og andre deler av Europa antakeligvis akkurat tok til. 

I etterkant av hovedoppslaget om utgravningene kommer Listahaug med forskjellige reaksjoner på funnene og deres mangler.  Vågsøy Sokneråd som tydeligvis skal bruke området har  ikke budsjett forstår vi.  Ordføreren var ukjent med funnene på dette tidspunkt og må se på saken, men Vågsøy kommune har allerede betalt utgravningene så langt med kr. 464.000,-.  Og lokalbefolkningen har vist interesse for resultatene forteller Diinhoff, men Museet for sin del har brukt opp sine budsjettrammer bla. på en storgard fra folkevandringstid i Stryn, som forøvrig var svært imponerende og er omtalt her på bloggen. 

mandag 20. august 2012

Fædrelandsvennen 04.07.12.

Husrester og 150 kokegroper avdekket under utgravninger på Heddeland

Funnene kan sees i sammenheng med at det like i nærheten ligger 30-40 gravhauger som utgjør Vest-Agders største gravfelt fra jernalderen sier arkeolog og feltsjef Helene Russ ved Kulturhistorisk Museum i Oslo.  Hun anser stolpehullene fra de tre husene som mest interessante. To av husene er mellom 15 og 18 meter lange, mens det tredje er noe mindre.      Et fåtall potteskår og en bryne er også gravet frem, men ingen av funnene er foreløpig datert.  Kullrester fra kokegropene vil imidlertid kunne dateres ganske nøyaktig og vil bli det.  Foreløpig er man bare sikre på at funnen er fra jernalderen.  Utgravningene var på dette tidspunkt nylig kommet i gang og skulle pågå i fem uker.  Marnadal kommune tar regninga på kr. 1,2 mill. før salg av tomten til næringsareale skriver Roar Greipsland.

lørdag 18. august 2012

Forskerne endelig ganske sikre ..
Den lille istid drev de skandinaviske nordboerne fra Grønland etter 420 år

Det er Illustrert Vitenskap nr. 10, 2012, som skriver om nyere forskning på dette området.  Forskerne har lenge antatt at det var klimaendringer som satte stopp for den nordiske bosetningen på Grønland, men ikke vært sikre.  Nylig har de tatt boreprøver av sjøbunnen ved Diskobukta utenfor det som var en av de to bygdene på Grønland.  Endring i algeforekomsten fra varmetrivende til kuldetrivende alger viser at vanntemperaturen sank betydelig like i forkant av at Grønland ble forlatt.  Skriftlige kilder fra den gang tyder også på problemer med is i de grønlandske farvann som ikke var kjent tidligere.  Et nylig oppdaget byggkorn får også forskerne til å mene at det nok må ha vært korndyrking på øya, i tillegg til husdyrhold.  Austerbygda skal ha vært den største og Eirik Raudes landnåmsplass og Vesterbygda kom til hundre år seinere. 

Austerbygda skal ha hatt flere tusen innbyggere på det meste og, synes jeg å ha lest, egen biskop under Vatikanet.  Kirkeruinen artikkelen viser bilde av er ganske flott enda.  Tørrmuring med minst en bue ser det ut til.  I løpet av de ca. 420 årene fra 986 da Eirik Raude fikk med seg 14 skip fra Island har folk levet, trolig like bra som på Island der. Klimaet var godt og tillot husdyrhold og nå tror vi altså, korndyrking.  I tillegg har de tjent bra på pelsdyrfangst og i perioder - eventyrpriser på hvalrosstenner.  Enda mer eventyrlig har fortjenesten vært på hornene fra narhval som de klarte å fange.  Ved hoffene i Europa trodde man faktisk lenge at disse stammet fra enhjørninger og betalte fantasisummer for dem. Den lille istid skal ha begynt på denne tiden og bragt et våtere og  kaldere klima inn over Norden.  Isbreer i Norge vokste og f.eks. Nigardsbreen skal ha fått sitt navn etter å ha slukt ni garder.  På Grønland satte den lille istid tydeligvis en stopper for den nordiske bosetningen.

fredag 17. august 2012

Avisa Tysnes 21.06.12.
Fann 5000 år gamal øks medan han planerte ut hagen

Kåre Thorbjørnsen er travelt opptatt med å planere ut hagen sin forteller avisa Tysnes denne dagen.  Grovarbeidet blir gjort med gravemaskin, men finarbeidet skjer med krafse og brett. Mens han drev med dette ble han var en stein som stakk seg ut.  Eggen var så kvass at han mente det ikke kunne være naturlig.  Han varslet universitetet i Bergen og professor i arkeologi Svein Indrelid tok turen for å se på funnet.  Det er en såkalt Vestlandsøks forteller professoren, trolig laget av grønstein fra Bømlo.  Disse er typisk for landsdelen, men dette eksemplaret var usedvanlig godt bevart.  At eggen er såpass uskadd tyder på at den kanskje ikke har vært mye i bruk, men heller er gravgods eller offergave til gudene går det frem av artikkelen.  At øksen skal skrive seg fra en boplass tviler professoren på siden øksen er ubrukt og det ikke er gjort andre funn i området.  Avisa hadde fint bilde av øksa, men jeg fant ikke artikkelen igjen på nett så jeg kunne kopiere.  

søndag 12. august 2012

Follo 12.08.
Steinring fra eldre jernalder befart under søk etter Sigrid

Har lett etter Sigrid fra Østensjø i det siste.  I dag gikk jeg kvinn/manngard ved Gjersjøen i sammen med mest Oslofolk, mens jeg vet om steder i området som skriker etter synfaring.  Fikk med en elgjeger fra Toten som var kommet til  Oslo i ens ærend med jâmthunden sin til et sted hvor han fikk utnyttet bikja bedre.  Det var til en skogsvei ved Kråkstad kirke med en steinsirkel fra eldre jernalder og gravhauger og som ikke er tilrettelagt for turisme akkurat.  Han var glad for å få brukt bikja litt bedre og fikk med seg kulturminnene.  Rådet er, ta en tur, gjerne til det kulturminnet du alltid har tenkt du skal finne - og let etter savnede Sigrid underveis. De brukte nok bil og da kan de ha vært innom den skogsveien akkurat du veit om. Vær flere og husk bra fottøy og myggetellerannet.  Gjør du et godt søk, merk av på kartet til Facebookgruppa; Finn Sigrid Schjetne ...  Har mange artikler jeg klør etter å publisere, men ser at besøkstallene her synker med det fine været.  Det kan vente.  Flere turer på programmet.
Apropos Gjersjøen, Svartskog.  Stedet har u-utforskede kulturminner så spennende at jeg ikke vet hvordan jeg skal tilnærme meg det.