søndag 26. februar 2012

Ranheim, 10 km. nord for Trondheim

Fant gudehov fra vikingtiden

Ble skjult før de flyktet fra tvangskristningen av Norge  ...


                       
                     Tegning: Kari Støren Binns, NTNU, Vitenskapsmuseet

Hovet ble oppdaget i 2010 i forbindelse med planer om boligbygging skriver Cato Guhnfeldt i Aftenposten 23.12.11. 
- Funnet er helt unikt i norsk sammenheng, det første som noen gang er gjort på våre breddegrader, sier Preben Rønne ved Vitenskapsmuseet/NTNU i Trondheim, som ledet utgravningene.  Helligdommen overlevde tidens løp fordi de siste som brukte det gjorde sitt ytterste for å skjule det med et uvanlig tykt jordlag.  Stolpene til stavbygningen som har stått der har de trukket opp og trolig tatt med seg til Island eller andre øyer i det de rømte for tvangskristningen i Norge på 900-tallet.

Kultstedet kan ha blitt anlagt en gang rundt 400 e.kr. og vært i bruk i mange hundre år.  Det besto av et steinsatt ofringsalter og dessuten sporene etter en stavbygning som trolig har huset gudebilder i form av utskårne ansikter til Tor, Odin, Frøy og Frøya. Også avdøde forfedre av høy rang ble dyrket på denne måten.  Rett ved avdekket arkeologene også en prosesjonsvei med kurs rett mot stavbygningen.  Den var markert med to parallelle rekker av store stein, den lengste rekken minst 25 meter lang. 

Selve alteret hvor man tilba gudene og ofret, besto av en rund steinsetting ca. 15 meter i diameter og nesten en meter høy.  Stavbygningen få meter unna var rektangulær, 5,3 x 4,5 meter i grunnplan og reist med 12 stolper som hver hadde et kraftig steinfundament. 

Da arkeologer innledet utgravningene trodde de først det var snakk om en flat gravrøys med noen sekundærgraver rundt.  - Omtrent midt i utgravningen måtte vi erkjenne at det ikke var snakk om en gravrøys, men et ofringsalter, i norrøne kilder kalt en horg.  Det var bygget opp av både runde kuppelsteiner og steinheller.  Under arbeidet fant vi to glassperler, dessuten en del brente bein og spor etter en trekasse som hadde vært fyllt med rødbrun sand/grus og sprukne kokestein. Blant beinene fant vi en del av et kranium og flere mennesketenner.  Den yngste dateringen av hovet er fra mellom år 895 og 990 e.kr.  Nettop i den tiden kristendommen med hardhendte metoder ble innført i Norge.  Den største utvandringen av folk som ikke ville la seg kristne var nettopp fra Trøndelag.  De rømte til NordAtlantiske øyer der åsatroen kunne dyrkes i fred og 40 navngitte trøndere er nevnt i norrønne kilder. 
- Fordi vårt funn og de norrønne kildene passer så godt sammen, må kildene være mer pålitelige enn mange forskere til nå har trodd, sier Preben Rønne.

Det ferdig utgravde gudehovet i form av den runde steinsettingen med en åpning midt i det ryddede området. Jordvollen bak viser hvor tykt jordlag som i sin tid ble lagt over gudehovet for å skjule det.
                      
                 Foto: Preben Rønne, NTNU, Vitenskapsmuseet


Nå skal Ranheims unike helligdom fjernes for alltid for å gi plass til boliger.
Sivilingeniør Arvid Ystad har på privat initiativ henvendt seg til både Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen for å få anlegget fredet.  - Boligene kunne enkelt ha vært tilpasset dette unike kulturminnet uten at man hadde mistet boligmasse, sier Ystad.
- Dessverre er boligbyggingen nå i gang, sier Rønne.

- Vi kan ikke kalle oss en kulturnasjon hvis dette blir gjennnomført, sier Ystad videre i en artikkel av Per Christiansen i Adresseavisen 04.01.12.  Han er svært kritisk til at Riksantikvaren har frigjort hele området til utbygging av boliger. Her utdyper han  også det faktum at alteret ser ut til å være bygget over en eldre branngrav - også nevnt i artikkelen over.   I  en artikkel på samme side går det frem at leder i byutviklingskommiteen Jan Bojer Vindheim for Miljøpartiet De Grønne stiller en interpellasjon til ordføreren om saken til neste bystyremøte 26. januar.  Han spør om Trondheim kommune vurderte å stanse utbyggingen da funnet ble kjent og om hvilke rutiner kommunen for fremtiden bør følge i slike saker.  - Utgravningene avdekket et unikt helligsted. Tilsvarende er overhodet ikke oppdaget andre steder og funnet har derfor en spesiell verdi, sier han.  §8 i Kulturminnneloven inneholder krav om å stanse utbygging når funn av automatisk fredede kulturminner blir gjort.  - Det er internasjonal klasse over dette funnet, fortsetter Vindheim, som beklager at utbyggingsaken gikk gjennom alle forvaltningsorganer - også Riksantikvaren.

19.01.11. skriver professor i historisk arkeologi og direktør ved NTNU, Vitenskapsmuseet Axel Cristophersen et debattinnlegg i Adresseavisen.  Her imøtegår han enda et innlegg av Ystad i Adresseavisen 17.01.11. der denne skal ha beskyldt NTNU for ikke å ha gjort jobben sin.  Han forteller at en systematisk innhenting av informasjon gjøres ved å avdekke fysiske aktivitetsspor i undergrunnen.  Uten å fjerne det som er avdekket er det fysisk umulig å undersøke de undeliggende lagene skriver han.  Vi er ikke i nærheten av en troverdig tolkning av konstruksjons og aktivitetssporene på Ranheim.  Foreløpig har vi bare en feltrapport og den ovenfor nevnte populærvitenskapelige artikkelen som grunnlag for å mene noe om hva funnet på Ranheim i realiteten er. Reultatet av diskusjonene med våre kolleger i de andre nordiske landene vil dessuten være en del av det kommende analyse- og tolkningsarbeidet.  Om dette arbeidet går i retning av at vi virkelig har med en førkristen helligdom å gjøre vil NTNU vurdere å gå i dialog med eierne om en eller annen markering av lokaliteten.  For publikum ville selve funnet ikke ha gitt noen forståelig mening uten omfattende forklaring, skriver direktøren for NTNU. 

I denne perioden (dato tapt. Dag anm.) gjør så Per Christiansen i Adresseavisen et intervju med seksjonssjef Isa Trøim hos Riksantikvaren som  får overskriften; "SAKEN ER AVGJORT ".  - Nei vi er ferdige med denne saken.  Den ble behandlet og avsluttet i 2010, og kulturminnet er gravd ut og fjernet, sier Trøim der.  - I enkelte saker kan det hende at Riksantikvaren eller regional kulturminneforvaltning har innsigelse til en reguleringsplan på grunn av arkeologiske kulturminner.  Dette skjer ved en del kulturminner det finnes få av, som gravhauger og helleristninger, sier hun.  Men eventuell bevaring avhenger også av hvilke type tiltak det er snakk om og hvilke type samfunnsmessige hensyn saken berører.  På Ranheim går forøvrig anleggsarbeidet videre upåvirket av debatten, skriver Christiansen.  Området er av geologer betegnet som et sensitivt kvikkleireområde, i grenselandet for det   NVE tillater bebygd, skriver han. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar