onsdag 28. mars 2012

NY BOK OM HELLERISTNINGENE I ØSTFOLD

et litt nytt syn på disse samt noen ord om kelternes påvirkning på Skandinavia ....


Førsteamanuensis David Vogt ved Kulturhistorisk Museum i Oslo har nylig gitt boken "Østfolds helleristninger" skriver Roger Prang i Sarpsborg Arbeiderblad 18.02.12.  Han intervjuer Vogt som forteller at Østfold er det stedet i Norge med  flest helleristninger.  Det skal være 470 kjente lokaliteter med til sammen mer enn 10 000 ristninger.  I Bohuslen er det ytterligere 2200 kjente felt og til sammen er dette den største konsentrasjonen av bergkunst i Nord-Europa.  Og til dem som tror vi har nå har funnnet det meste har David Vogt følgende å si;  - Jeg vil tro vi bare har funnet halvparten av det Østfold rommer av helleristninger. 


Vogt er raus med kredit til sine forgjengere på dette feltet skriver Prang.  Det gjelder professorene Gjessing, Marstrander og Erling Johansen som skal ha gjort mye for å lokalisere, dokumentere og tolke helleristninger i Østfold.  Men på et område mener han at disse tidligere helleristningsforskerne har tatt feil.   
Jeg siterer artikkelen direkte; " - De har tillagt kultaspektet for stor betydning. Blant annet har forskerne i mange år ment at de utallige skålgropene, store og små fordypninger som helleristeren har banket inn i berget, skulle være et ledd i en fruktbarhetskultus.  Vite kan man ikke, men det store materialet som forskningen har frembragt gjennom 100 år, gir ikke noe  grunnlag for å fastslå at helleristningene er menneskenes kommunikasjon med gudene.  jeg tror tvert i mot at helleristningene liksom flere av de kjempestore gravhaugene og bronsealderrøysene, handler om makt.  Ved å merke markante steder i landskapet med helleristninger, viste høvdingene sin makt.  Og hvilke bilder er det som kjennetegner makt ? Jo, skip som det finnes mange av, og krigere med hjelm, sverd og spyd."  - For meg handler helleristningene  om maktsymboler, sier David Vogt til sarpsborg Arbeiderblad.





                                                                                 
                                          
                                             
                            Svenstrupskjoldet.  Foto: Nationalmuseet, København



Så, i Aftenposten 19.02.12. kommer Cato Guhnfeldt med en, i det minste for meg, overraskende artikkel om kelternes påvirkning på Skandinavia.  Artikkelen forteller mye om kelterne og deres utbredelse i årene 1200 til 500 som skal ha vært store deler av Europa nord for alpene og fra dagens Tyrkia til den iberiske halvøy, Frankrike og Storbritania.  Han forteller spennende historier om deres krigskunst skildret av romerne, ikke minst at noen av dem, gjerne de forreste, ofte stilte nakne til kamp.  Guhnfeldt benytter den samme David Vogt som kilde til mye av artikkelen og denne bringer spennende relasjoner til Skandinavia inn i temaet kelterne.  - Den yngste fortellingen vi har om nakne keltiske krigere er fra slaget i Galatia i dagens Tyrkia i 189 f.kr.  sier Vogt.  Dette overlapper med den perioden da nettopp slike nakne krigere syneså være avbildet i helleristninger funnet både i Østfold og Bohuslen, trolig laget i perioden 800/700 til 500 f.kr. 


 - Kom så disse nakne krigerne til Norge ? spør Guhnfeldt.  - Mye tyder på det, eller i hvert fall at ideene om dem ble fanget opp, og dette er helt ny kunnskap, sier Vogt.  - Både i Østfold og i Bohuslen har vi funnet hundrevis av helleristnininger som viser nakne menn med fallos, hjelm, sverd og skjold.  tilsvarende finnes det svært få og usikre kvinnefigurer i de samme feltene.  Så langt nord som Lurøy på Helgelandskysten er det funnet et keltisk sverd av Hallstatt-typen skriver Guhhnfeldt.  Artikkelen begynner med å fortelle om funnene av de fantastiske Viksø-hjelmene fra Sjælland som ble funnet 1942 og som i dag kan sees på Nasjonalmuseet i København. De har flotte horn og feste til fjær eller annen pynt og er antatt senket i myren eller vannet som offergaver en gang rundt 600 - 500 f.kr.  Seks år senere fant man et bronseskjold i en myr på NordJylland, Svenstrupskjoldet.  Det er et av et halvt dusin slike skjold funnet i danmark og datert fra 1100 - 700 f.kr.  Både hjelmene og skjoldene knyttes til keltiske krigere skriver Guhnfeldt, skjønt skjoldene tror man heller ble brukt til religiøse seremonier enn til krig. 

onsdag 21. mars 2012

Torget i Tønsberg

Skjeletter fra middelalderen 20 cm. under asfalten !

Var gravlagt under den tidligere Mariakirken

15.03.12. skriver hans Christian Moen i Tønsbergs Blad om funn gjort på torget i byen før det legges nytt gatedekke over det.  Det har ligget en Mariakirke på stedet helt siden middelalderen og frem til 1864 da den ble revet.  I forbindelse med oppgradering av torget har man altså benyttet anledningen til å grave nærmere i det som var igjen av kirkeruinene.  Man fikk ny viten om selve kirken og man fant bla. fem mynter og to godt bevarte skjeletter som hadde befunnet seg så lite som 20 cm. under det gamle asfaltdekket. 



                                     Foto: Hans Christian Moen, Tønsbergs Blad

De to skjelettene var utrolig godt bevart og har sannsynligvis blitt tørrmumifisert i enkle trekister etter at de, som vanlig var, ble begravet under kirkegulvet.  Treverket var det ingenting igjen av, men ved hodet til et av skjelettene fant man et myntfragment.  - Det er en såkalt dødemynt, forteller Hanne Ekstrøm Jordahl fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU).  Det er få eksempler på slike funnet i Norge, men de døde fikk dem altså med seg på reisen - gjerne for å kunne bruke til en slags avlat.  NIKU har sendt prøver av skjelettene til analyse i London og skulle presentere resultatene i Slottsfjellmuseet den samme dagen. 

20.03.12.bringer så Hans Christian Moen referat fra presentasjonen.  Det ene skjelettet var en mann som døde i en alder av 30-40 år, trolig av sykdommen lungetuberkolose. Prøvene viser at  han levde mellom 1410 og 1450.  Det andre skjelettet var en ung kvinne som døde da hun var 20-30 år gammel og levde mellom 1270 og 1300, høymiddelalderen i  Tønsberg.  Det var mannen som hadde fått med seg mynt på reisen.  Den var fra 1300, eller tidlig på 1400-tallet.  De øvrige myntene ble  ikke funnet ved noen graver, men var fra Magnus Lagabøtes tid (1238-1280) og er trolig også kommet dit som et slags offer.  Utgravningene ble gjort i 2010. Det ble som vanlig ikke tid og ressurser til å undersøke hele det området som kunne ha vært aktuelt, det bygges for mye i Norge om dagen.  Tiltak blir imidlertid gjort for å gjøre det mulig å gå videre med det en gang i fremtiden før torget nå får et nytt dekke.  Vandrer man på torget i Tønsberg kan man altså tenkes å ha de jordiske  levninger av middelalderens Tønsbergensere like under skosåla. 


NB.  Apropos graving i Tønsbergs gater.  For et år eller to siden bragte Tønsbergs Blad forbløffende bilder av en gate med et utgammelt planke/tømmerdekke under overskriften; "Her er stretet !".  Det var trolig graving i forbindelse med vann og avløps-systemer som bragte det gamle gatedekket for dagen.  Jeg husker ikke, men dette kan ha vært eldre enn de her nevnte gravene. Konger og stormenn fra sagaene kan ha trampet på disse svillene.  Jeg vet ikke hvor mange eksempler vi har av denslags funn i Norge, men flott var det.  Jeg klarte ikke å finne igjen artikkelen på avisas nettsider (TB.no).

mandag 19. mars 2012

Hjerkinn skytefelt

Fant 6500 år gammel boplass og det som trolig er et samisk gravminne

Det nå nedlagte skytefeltet på Hjerkinn undersøkes for arkeologiske spor i forbindelse med tilbakeføringen av feltet til sivile formål.  C14-datering av en boplass er nå klar, skriver Tommy Fossum i Adresseavisen 16.02.12.  Boplassen er fra 4500 f.kr. og dermed fra eldre steinalder - en av de eldste kjente boplassene i Oppland.  Steinformasjoner avslørte stedet hvor det også ble funnet flint. 

Arkeologene har holdt på flere sesonger i det tidligere skytefeltet og tror de har avdekket et samisk gravminne, et hellekammer, ved en elv i  skytefeltet.  - Vi antar at det er samisk ettersom det har vært samisk aktivitet i området, men dette krever flere undersøkelser, sier arkeolog Nina Hildre til Adresseavisen.

Bare i 2011 ble et funnet 66 automatisk fredede kulturminner i området skriver Fossum. 

søndag 18. mars 2012

SVERDET FRA MJØSA

Ikke analysert etter to og et halvt år ..

10.02.12. skriver Elin Skramstad i Hamar Arbeiderblad om et sverd som dykker Per Otto Knudsen fra Mjøsen Dykkerklubb fant på 20 meters dyp en augustdag i 2009.  Noen dager senere fant hans kolleger i dykkerklubben del to av sverdet i mudderet der ute. 

Bilde
           Foto: Morten Reitan, Norsk Maritimt Museum


Eksperter fra Norsk Maritim Museum (tidligere Norsk Sjøfartsmuseum) ankom og pakket sverdet i bobleplast og skumgummi og fraktet det til Oslo for videre konservering og analyser. De var ikke i mye tvil om at det 1,3 meter lange tohånds-sverdet var fra slutten av middelalderen, trolig 1400 eller 1500-tallet.  Men etter to  og et halvt år er analysene enda ikke ferdige skriver Skramstad, som har sporet opp sverdet på metall-tørr-rommet hos Kulturhistorisk Museum.  Dit har det kommmet etter en prosess med stabiliisering av nedbrytingsprosesser ved frysetørring.  Men det er ikke gjort ytterligere konservering sier Professor Brit Solli.  Derfor er det heller ikke katalogisert eller endelig analysert.   

- Vi har store restanser og må prioritere beinhardt, sier hun. 
- Jeg hadde ikke trodd det skulle ta så lang tid, sier dykker Knudsen som fant den første av sverd-delene.  Men han er glad det blir tatt godt vare på og håper det kan komme tilbake til mjøstraktene når de er ferdige med  det, nærmere bestemt Hedmarksmuseet

Marinearkeolog Morten Reitan som var med å hente sverdet på Hamar i 2009 er ikke overrasket over at det har tatt så lang tid.  -  Tiden blir ofte ekstra lang når det ikke finnes en finansieringsplan for analysen av funnet.  - Slike tilfeldige funn må gjerne inn på andre budsjetter sier han.

torsdag 15. mars 2012

Kulisteinen fra Smøla

Norges dåpsattest - nå med i Norges dokumentarv 

"Tolv vintrar hadde kristendomen vori i Noreg .."

10.01.12. skriver Roald Sevaldsen i Tidens Krav at Kulisteinen er innlemmet i Norges dokumentarv.  Det er en norsk avlegger av Unescos "Memory of the World" - unike dokumenter fra hele verden. Det norske registeret ble offisielt lansert 08.02.12. skriver Wenche Farstad i Nordvestnytt 16.02.12.  Av 71 innsendte bidrag ble 60 innlemmet - herunder Kulisteinen fra Smøla. 

...

                                                Foto: Tidens Krav, Kristiansund

Denne runesteinen hadde  sist vært en støttestein til en låvebru på Kuli i øykommunen Smøla forteller Farstad.  Men i 1913 ble den hentet derfra og bragt til NTNU/Vitenskapsmuseet i Trondheim.  - Jeg synes det er flott at Kulisteinen får den plassen den fortjener i Norgeshistoria, sier Tore Kuløy (til høyre på bildet) til Tidens Krav.  Det var på det som i dag er hans gårdstun at steinen en gang ble oppdaget.  Han har lenge ivret for steinens betydning i norgeshistorien og også vært på utkikk etter en manglende del av den - de fleste er enige om at steinen opprinnelig var en del høyere. 

Men det unike med steinen er allikevel inntakt.  I følge Sevaldsen i Tidens Krav sier nemlig en runetekst på siden av steinen omtrent følgende; "Tore og Hallvard reiste denne steinen etter Ulvljot  Tolv vintrar hadde kristendomen vori i Noreg ".  Dette dateres til tidlig på 1000-tallet og er skrevet i to loddrette linjer på den ene siden av steinen.  Skriften er av det yngre runealfabetet.  Et kors pryder steinens fremside.  Dette er det første funnet vi har der ordet Norge er skrevet !  Enda steinen ble bragt til Trondheim i 1913 var det først i 1956 at man oppdaget runene på siden av steinen. 

Arkeologene tror det mangler ca. 40 cm. av toppen av steinen, men Tore Kuløy tror også at steinen har vært dobbelt så bred og at teksten har gått helt rundt sier han til Farstad i Nordvestnytt.  Han ser for seg at de en gang har delt den i to og hugget den til for å passe til sitt nye formål den gangen de fant nye bruksområder til den.  I sin barndom hørte han også folk snakke om en viss Kong Kul, men kjenner ikke lenger til noen som kan fortelle mer om det. 

En annen som også gleder seg over at Kulisteinen er tatt til heder og verdighet er ordfører Roger Osen (AP, til venstre på bildet) forteller Sevaldsen i TK.  I sammen med Tore Kuløy slår de et slag for å bringe Kulisteinen tilbake til der den en gang hørte hjemme - på Smøla.
Dette avstedkommer en meningsbrytning der museumsdirektør Axel Christophersen i Tidens Krav 15.02.12. argumenterer for hvorfor steinen må bli hvor den er.  De er satt til å ta vare på den på nasjonens vegne skriver han.  Den er omgitt av et betydelig sikkerhetsregime med tanke på dens fysiske sikkerhet - ikke minst klimatisk, noe som krever ressurser og kompetanse.  Og så vil det jo være atskillig flere som får se den der den står nå da, skriver Christophersen.

Så, i Tidens Krav 16.02.12. sier ordfører på Smøla, Roger Osen til Jan Øivind Jensen at han har stor forståelse for Christophersens argumenter og at det nok kan bli vel ressurskrevende for øykommunen å ta ansvaret for dette viktige monumentet.  Han legger skvært til at vi neppe ville hatt de store, flotte museene rundt i verden om enhver liten plass skulle beholdt sine egne historiske funn.

NB.  Uansett er det altså fra Smøla i NordMøre at vi har det første kjente, skrevne eksempel på navnet Norge.  De har laget seg en fin kopi av steinen ser det ut til på bildet.  Måtte Tore Kuløy nå endelig finne resten av norges dåpsattest !  Dag H.

søndag 11. mars 2012

Metallsøkerne har kåret årets funn 2011

Vår best bevarte penning fra Magnus Lagabøte sin tid !

                                           Foto: Trygve Måleng, Eidsvoll Ullensaker Blad

Funnet ble gjort av Tore Hildonen 1. september et sted i Eidsvollsområdet. 
Han får kr. 25.000,- i finnerlønn.  - Det er den høyeste finnerlønn som er gitt for en enkelt mynt i Norge, sier førsteamanuensis ved Kulturhistorisk Museum, Svein H. Gullbekk.
Mynten er det peneste og best bevarte eksemplaret av disse som er funnet i Norge noensinne.    - Det finnes kun tilsvarende eksemplarer i et skattefunn som ble gjort i Bohuslän.  De befinner seg nå på museum i Stockholm.

Det er Bjørn Inge Jartun Rødfoss som skriver dette i Eidsvoll Ullensaker Blad 26.01.12.
Og mynten er verdt mye mer enn finnerlønnen går det frem av artikkelen. 
- Magnus Lagabøte var konge i Norge fra 1263 til 1280, men ha gjennomførte en myntreform først mot slutten av sin regjeringstid, sier Gullbekk.  - Det er fordi den ble funnet i sandgrunn og ikke f.eks på et jorde at mynten har holdt seg så bra, sier Hildonen.

NB. Bildet over var skarpt i avisutgaven og på avisens nettsider.  Uskarpheten må ha oppstått ved kopiering over til denne bloggen.

torsdag 8. mars 2012

Tønsbergs Blad 14.01.12.

Mulig hedensk offersted - horg i Slagendalen ?

Denne dagen skriver Hans Christian Moen en artikkel om Slagendalen som har en rekke funn fra jernalderen, inklusive Oseberghaugen.  Arne Horn Lund som kjenner stedet og ivrer for dets historiske betydning påviser en merkelig steinformasjon som kanskje kan gi en slags trøst til alle som enda er skuffet og forbauset over at hovet - offerstedet på Ranheim i Trondheim, norges eneste påviste, ikke ble fredet.  Se artikkel her under vikingtid, lagt inn 26.02.12.

     

   Foto: Hans Christian Moen, Tønsbergs Blad

På gården Kroks Rom nord i Slagendalen viser Lund frem en meget spesiell steinsetting som ikke er datert av arkeologene.  Den er en rund, nesten 20 meter i diameter og ca. en meter høy. 
- Dette ligner på en horg, et gudehov, sier Lund.  Det kan også være en grav under horgen.
Grunnen til at disse stedene fikk stå, er at folk var redde for det som lå i haugen fortsetter  han.  Både mennesker og dyr kan ha blitt ofret her.  


Enorme eiketrær, mange meter i diameter gror i ytterkantene av av steinsirkelen.  Fra stedet kan man se helt til Kilen skriver Moen.  Vi som ikke  er kjent på stedet får anta at det er ut til kysten - og i så fall forbi stedet der Oseberghaugen ligger.  - Kanskje har dette stedet og Oseberghaugen en sammenheng, sier Lund som håper det blir tatt prøver av stedet.

- Den øverste delen av Slagendalen rommer en mengde kulturminner, forteller Terje Gansum, arkeolog og leder for kultuarv i Vestfold.  Det jeg kan si helt sikkert, er at vi ikke helt vet hva dette er.  Jeg har holdt på med den saken i syv år og har samlet en del data. Vi har sjekket alderen på trærne, skannet området fra fly og hatt folk fra hele Skandinavia der oppe.  Men ingen kan si at de har sett eksakt det samme før, sier Gansum. 


               
                                        STOR STEINSIRKEL: Cirka en meter høy, nesten 20 meter i diameter og noen enorme – og gamle eiketrær. Kan det være et førkristent offersted, spør Arne Horn. Foto: Hans Christian Moen

                                           Foto: Hans Christian Moen, Tønsbergs Blad


Gansum er ellers ikke helt enig med Lund. 
- Jeg synes ikke sirkelen på Kroks Rom ligner på det de fant på Ranheim, men hva det er, det er et utrolig godt spørsmål.  Han forteller også at området har vært eid av Olavsklosteret i sin tid og at noen tror det har stått en stavkirke der.  Norge har nominert fire vikingfunn-steder til Unescos verdensarvliste og Gansum mener at ny kunnskap, f.eks. om denne mystiske steinsirkelen, kan styrke søknaden.