NY BOK OM HELLERISTNINGENE I ØSTFOLD

et litt nytt syn på disse samt noen ord om kelternes påvirkning på Skandinavia ....


Førsteamanuensis David Vogt ved Kulturhistorisk Museum i Oslo har nylig gitt boken "Østfolds helleristninger" skriver Roger Prang i Sarpsborg Arbeiderblad 18.02.12.  Han intervjuer Vogt som forteller at Østfold er det stedet i Norge med  flest helleristninger.  Det skal være 470 kjente lokaliteter med til sammen mer enn 10 000 ristninger.  I Bohuslen er det ytterligere 2200 kjente felt og til sammen er dette den største konsentrasjonen av bergkunst i Nord-Europa.  Og til dem som tror vi har nå har funnnet det meste har David Vogt følgende å si;  - Jeg vil tro vi bare har funnet halvparten av det Østfold rommer av helleristninger. 


Vogt er raus med kredit til sine forgjengere på dette feltet skriver Prang.  Det gjelder professorene Gjessing, Marstrander og Erling Johansen som skal ha gjort mye for å lokalisere, dokumentere og tolke helleristninger i Østfold.  Men på et område mener han at disse tidligere helleristningsforskerne har tatt feil.   
Jeg siterer artikkelen direkte; " - De har tillagt kultaspektet for stor betydning. Blant annet har forskerne i mange år ment at de utallige skålgropene, store og små fordypninger som helleristeren har banket inn i berget, skulle være et ledd i en fruktbarhetskultus.  Vite kan man ikke, men det store materialet som forskningen har frembragt gjennom 100 år, gir ikke noe  grunnlag for å fastslå at helleristningene er menneskenes kommunikasjon med gudene.  jeg tror tvert i mot at helleristningene liksom flere av de kjempestore gravhaugene og bronsealderrøysene, handler om makt.  Ved å merke markante steder i landskapet med helleristninger, viste høvdingene sin makt.  Og hvilke bilder er det som kjennetegner makt ? Jo, skip som det finnes mange av, og krigere med hjelm, sverd og spyd."  - For meg handler helleristningene  om maktsymboler, sier David Vogt til sarpsborg Arbeiderblad.

                                                                                 

                                          

                                             

                            Svenstrupskjoldet.  Foto: Nationalmuseet, København


Så, i Aftenposten 19.02.12. kommer Cato Guhnfeldt med en, i det minste for meg, overraskende artikkel om kelternes påvirkning på Skandinavia.  Artikkelen forteller mye om kelterne og deres utbredelse i årene 1200 til 500 som skal ha vært store deler av Europa nord for alpene og fra dagens Tyrkia til den iberiske halvøy, Frankrike og Storbritania.  Han forteller spennende historier om deres krigskunst skildret av romerne, ikke minst at noen av dem, gjerne de forreste, ofte stilte nakne til kamp.  Guhnfeldt benytter den samme David Vogt som kilde til mye av artikkelen og denne bringer spennende relasjoner til Skandinavia inn i temaet kelterne.  - Den yngste fortellingen vi har om nakne keltiske krigere er fra slaget i Galatia i dagens Tyrkia i 189 f.kr.  sier Vogt.  Dette overlapper med den perioden da nettopp slike nakne krigere syneså være avbildet i helleristninger funnet både i Østfold og Bohuslen, trolig laget i perioden 800/700 til 500 f.kr. 


 - Kom så disse nakne krigerne til Norge ? spør Guhnfeldt.  - Mye tyder på det, eller i hvert fall at ideene om dem ble fanget opp, og dette er helt ny kunnskap, sier Vogt.  - Både i Østfold og i Bohuslen har vi funnet hundrevis av helleristnininger som viser nakne menn med fallos, hjelm, sverd og skjold.  tilsvarende finnes det svært få og usikre kvinnefigurer i de samme feltene.  Så langt nord som Lurøy på Helgelandskysten er det funnet et keltisk sverd av Hallstatt-typen skriver Guhhnfeldt.  Artikkelen begynner med å fortelle om funnene av de fantastiske Viksø-hjelmene fra Sjælland som ble funnet 1942 og som i dag kan sees på Nasjonalmuseet i København. De har flotte horn og feste til fjær eller annen pynt og er antatt senket i myren eller vannet som offergaver en gang rundt 600 - 500 f.kr.  Seks år senere fant man et bronseskjold i en myr på NordJylland, Svenstrupskjoldet.  Det er et av et halvt dusin slike skjold funnet i danmark og datert fra 1100 - 700 f.kr.  Både hjelmene og skjoldene knyttes til keltiske krigere skriver Guhnfeldt, skjønt skjoldene tror man heller ble brukt til religiøse seremonier enn til krig.