mandag 30. april 2012

Skogbygda i Akershus

Fant pilspiss fra jernalderen

I vikingland: John Scharning viser her fram pilspissen som ble funnet på hans eiendom Bårhaug i Skogbygda. Foto: John Arne Paulsen
                Foto: John Arne Paulsen, Raumnes

- Bårhaug er en gammel gård og det ligger en bygdeborg noen hundre meter herfra forteller grunneier John Scharning.  Pilspissen kan være vel så gammel sier Scharning til John Arne Paulsen i avisa Raumnes den 27.03.12.  Tre karer drev å planerte ut et område til en gapahuk og hadde med seg en hundevalp som snuste seg frem til antikviteten i følge Ronny Vodal som var med på det.  Pilen stod kilt inn i en bergsprekk.  - Rart å tenke på at en mann, antakelig en kriger har skutt pilen slik at den ble stående der, sier Scharning.  Den skal nå leveres til fylkesarkeolog for registrering i fornminnedatabasen skriver Paulsen. 
Les hele artikkelen på; http://www.raumnes.no/Nyheter/tabid/445/Default.aspx?ModuleId=73472&articleView=true
350 år gammelt skip på grunna i Son

Treverket fra Østlandet - byggeteknikken fra Nederland


               
                                 SKIP:
                                     Arkeologer undersøkte skipet på Laksa.
                                     (Foto: Eva Fretheim)
             
                   Kjøp bilde
                                     Foto: Eva Fretheim, Moss Avis.

På Laksa i Son stikker spantene av en gammel trebåt opp av vannet helt inne ved land.  Maritimt Museum har visst om det siden 1997, men først nylig fått undersøkt det nærmere skriver Eva Fretheim i  Moss Avis 28.03.12.  De har tatt årringprøver av treverket og mener det er furu fra Østlandet som ble felt for ca. 350 pr siden.  Den doble bunnen tyder imidlertid på nederlandsk byggeskikk og en båttype kalt kravell.  Skjult av mudderet i Laksa havn er treverket trolig bedre bevart og kan avgi flere hemmeligheter fremover sier arkeolog Charlotte Melsøm.  De har allerede funnet hestehår brukt som tetningsmasse. 

tirsdag 17. april 2012

Tenkte å rive gamlestua ...

Viste seg å være Hedmarks eldste bygning !

Etter 126 år skal den gamle stua på Finstadbråten på Løten ut på flyttefot igjen.  Minst andre gangen at huset flyttes, etter at det ble laftet på slutten av 1580-tallet !

Hvor huset kom fra for 126 år siden har ingen funnet ut av enda skriver Rolf Småriseth i Hamar Arbeiderblad den 20.03.12.  Men det var allerede da et gammelt hus.  Bygningen hadde antakeligvis tjent ulike formål.  Men på Finstadhaugen ble det bolig for husmenn under Finstad.  Og som bolig tjente bygningen for husmenn og senere selveiere på Finstadhaugen helt frem til 1970-årene. 

Bortsett fra at det var ei gammel stue var det ingen som visste eller aktet spesielt på hvor enestående dette huset var.  Kjell Henning Paulsen som nå eier Finstadhaugen har selv bodd i huset.  Her vokste han opp på 50-tallet.  Da han kjøpte barndomshjemmet fikk han etter hvert erfare hvilket klenodium dette huset egentlig var.  Plassert midt på tunet stod det imidlertid i veien for den nye eieren og han bestemte seg for å rive stua.  Men panelet hadde gjennom tiår gjemt en historisk skatt skriver Småriseth.

Kort fortalt er stua nå fredet av rikantikvaren.  Panelet hadde dekket til det som antakelig er Hedmarks eldste bestående hus.  Da prøver var tatt viste det seg at en del av bygningen var laftet allerede i 1585.  De øverste  stokkene er noe nyere.  De er tidfestet til 1744.  Kjell Henning mener at huset først fra den siste påbygningen startet sin karriere som bolig.  Spor i den eldste delen tyder på at det hadde en annen funksjon.  Noen har antatt det fra først av var hygget som kornlager.  Men etter 126 år på Finstadhaugen skal den godt og vel 400 år gamle bygningen igjen flyttes til ny tomt.  Og det meste tyder vel på at husets tredje flytting blir den siste avslutter Småriseth. 

mandag 16. april 2012

Ny skole i Hurdal på historisk grunn

Arkeologiske utgravninger avdekket 2000 år gamle spor etter gårdsdrift

Det er vanlig prosedyre at det foretas arkeologiske utgravinger i forkant av større utbygginger.  Disse er nå gjennomført på den nye skoletomta i Hurdal og rapporten konkludererer med at det har vært både langhus, mattillberedning og landbruk i området for nær 2000 år siden på stedet.
Det er Marit Lunddal Løken i Eidsvoll Ullensaker Blad som skriver dette den 21.03.12. 

Radiologiske dateringer indikerer at det var et bofast samfunn her i tidsrommet eldre til yngre romersk jernalder (år 1-400 e.kr.)  Her har menneskene bodd i et treskipet langhus med ildsteder og kokegroper. 
De har også drevet en utstrakt  og omfattende gårdsdrift.  Enkelte funn indikerer at det også kan ha blitt bearbeidet jern på stedet forteller Lunddal Løken.   

søndag 15. april 2012

ARKEOLOGI I BIBLIOTEKET

Katolske håndskrifter ble verdiløse etter reformasjonen.  Pergamenter ble brukt til bokomslag for regnskapsbøker og annet.

Vakre håndskrifter fra middelalderens Trondheim legges ut på internett, til glede for internasjonal forskning skriver Per Christiansen i Adresseavisen 14.03.12. 
- Vi har oppunder 200 fragmenter av håndskrifter fra middelalderen, sier Ellen Alm, leder for spesialsamlingene på Gunnerusbiblioteket, NTNU Universitetsbibliotekets avdeling på Kalvskinnet. 

Fragmentene er funnet i gamle bokbind fra 1500-1600- og første del av 1700-tallet.  Bokbinderne i Trondheim hadde lenge tilgang på håndskrevne bøker og manuskripter på pergament, som de tok i bruk til rent praktiske formål.  Mye ble gjenbrukt som innlegg i permer og bokrygger, men det hendte også at de gamle pergamentarkene ble brukt på utsidene av bindene, uten at de latinske tekstene lenger hadde noen betydning. 

Noen av fragmentene har vært kjent lenge og mange flere ble oppdaget i Søren Ibens tid som bibliotekets papirkonservator, det vil si i en 30-års periode fra fra begynnelsen av 1970-tallet.  Ingen har imidlertid forsket på det store materialet som har bygget seg opp og lite er til nå identifisert, transkribert og datert. 

- Det meste skriver seg nok fra messebøker, og det finnes i tillegg en del fragmenter fra liturgisk musikk.  Et kjent eksempel på det siste er Fingergullofficiet i Det Kongelige bibliotek i København, en håndskrevet gregoriansk korbok fra Trondheim, der pergamentarkene er gjenbrukt i en regnskapsbok.  Vi antar at manuskriptene i vår samling i hovedsak er skrevet i kirker og klostre i Trondheim, men det er lite vi vet sikkert.  Ingen granskning er satt i gang før vi nå får lagt fragmentene ut på nett forteller Ellen Alm.

Det er Senter for mellomalderstudier ved Universitetet i Bergen som har tatt initiativet til databasen, Inventory of medievalmanuscripts fragments in Norway, som blir tilgjengelig på internett fra 15. mai.  Basen vil etter hvert inneholde alle de ca. 6500 middelalderfragmentene som er kjent i Norge.  Til nå er omkring 800 av disse scannet og gjort klar for basen, som vil vekke internasjonal oppmerksomhet. 

- I mange land er det betydelige miljøer for for denne type forskning og fagfolk vil utvilsomt fatte interesse for det norske materialet.  Derfor blir det spennende å følge med på hva som kommer frem etter hvert, for eksempel hvor gamle de eldste manuskriptene er.  Vi vet at den karolingiske minuskel, en håndskriftform fra tidlig middelalder, er brukt i noen fragmenter, og det er ikke umulig at det finnes tekster fra så langt tilbake som 1000-tallet i vår samling, sier Alm og papirkonservator Victoria Juhlin. 

En vesentlig del av databasen vil bestå av fragmenter fra Riksarkivet i Oslo, der det også er betydelig materiale som bakstavelig talt skriver seg fra Trondheim, skriver Christiansen. 
Bestyreren av Videnskabsselskabets bibliotek i første del av 1800-tallet, Johan Christian Tellefsen, etterlot seg en eske middelalderhåndskrifter som arvingene overlot til Riksarkivet. 
I tillegg til latinske tekster gjaldt det også enkelte tekster på gammelnorsk. 
- Victoria Juhlin forteller at det i Gunnerusbibliotekets boksamlinger ganske sikkert fortsatt skjuler seg pergamentskrifter fra middelalderen.  I dag demonteres ikke gamle bokbind på samme måte som før, slik at mye av det hemmelighetsfulle fyllstoffet får bli der det er.  Foreløpig vil det være en stor nok jobb å få identifisert det som har kommet for dagen forteller hun til Per Cristiansen i Adresseavisen.

lørdag 14. april 2012

Fant "ny" vikingby i Vestfold

Oppdaget med georadar like sør for Gokstadhaugen ...

Bygningene/tomtene ble oppdaget uten at det er tatt et eneste spadestikk skriver Cato Guhnfeldt i Aftenposten 12.03.12.  Det er femten av dem og de ligger på rekke og rad på hver sin side av en minst 80  meter lang gate.  Til denne hører også en havn i nærheten, ved det som var datidens havnivå.  Kan det være nytt Kaupang, vikingtidsbyen som blomstret øst for Larvik på 800-tallet spør Guhnfeldt ? 

Bak oppdagelsen står arkeologer ved Kulturhistorisk Museum i Oslo, Vestfold fylkeskommune og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). De har igjen fått hjelp til å analysere resultatene av et internasjonalt forskerteam rundt Arkeologisk institutt i Wien.


                              Gokstadskipet
                          Gokstadskipet.  Foto: Kulturhistorisk Museum/Universitetet i Oslo

Dette er et utrolig overraskende og spennende funn som viser at det like i nærheten av Gokstadhaugen har ligget tett bebyggelse, opplyser professor Jan Bill ved Kulturhistorisk Museum/Universitetet i Oslo.  Arkeologene vet allerede at man har med vikingtidsbebyggelse å gjøre fordi fylkesarkeologen i Vestfold gjennom å grave sjakter i 1995 gjorde funn av gjenstander fra vikingtid i det samme området.  - Blant gjenstandene fylkesarkeologen fant var perler, verktøy, vevlodd og slagg fra smievirksomhet, alt fra vikingtid, forteller dr. philos og avdelingsleder Knut Paasche i NIKU.  - Fylkesarkeologen påviste for så vidt også husbebyggelsen, men bare i en smal søkesjakt som ikke  ga noe overblikk.

I tillegg til bebyggelsen har arkeologer også funnet tre-fire til nå ukjente gravhauger av ulik størrelse, dvs. tydelige spor etter hauger som i dag er fjernet.  - Alt dette kan bidra til økt forståelse av de store vikingskipsfunnene i Vestfold, sier Paasche.  - Og når vil så arkeologene starte med utgravninger på stedet, spør Guhnfeldt ?  - Det vil skje allerede i sommer, opplyser Bill.

Funnet av bymessig bebyggelse ved Gokstadhaugen åpner også for en ny mulighet: Lå handelsstedet Skirigshall (også kalt Skiringssal), nevnt i engelske kilder kanskje her og ikke ved Kaupang i Tjølling som historikere og arkeologer de senere år har trodd ?  Lokalhistorikeren, senere statsstipendiat Søren Anton Sørensen hevdet nettopp dette i boken "Det gamle skirigshall" med utgangspunkt i ulike skriftlige kilder, gårdsnavn etc.  Boken ble utgitt i år 1900.  Trolig vil sommerens utgravninger by på overraskelser avslutter Guhnfeldt.  For noen av de strukturer som ble avdekket i 1995, var ikke synlig i de nye geofysiske data man innhentet i fjor.

13.03.12. skriver Egil Akselvoll i Sandefjords Blad om saken og snakker med fylkesarkeolog Terje Gansum.  Han er helt sikker på at man ennå ikke har full oversikt over størrelsen på bosetningen, og at man garantert kommer til å finne mer i sommer.  Han forteller at både fylke og kommune vil følge prosessen tett.  - Det er vi som skal forvalte området i det lange løp, og dette funnet beviser at det har vært riktig å være så restriktiv som vi har vært med inngrep, sier Gansum til Sandefjords Blad.

torsdag 12. april 2012

Gårdshaugene i NordNorge har lag på lag ... helt tilbake til vikingtiden !

Det er Fædrelandsvennen som skriver dette under spalten Viten 09.03.12. med overskriften "Skatter i gårdshaugene".

I nordnorske gårdshauger finner arkeologene lag på lag med rester fra gårdsdrift helt tilbake til vikingtiden.  Nå starter et forskningsprosjekt som tar sikte på å bevare disse gårdshaugene på en best mulig måte forteller forskning.no.

Haugene er et nordnorsk fenomen.  I nord var tomtene karrigere, og ofte var det bare ett sted der hovedhuset kunne stå.  Man bygget husene oppå rester av gamle hus, sammen med restene av torvvegger, dyregjødsel og søppel.  Knut Paasche ved Norsk institutt for kulturminneforskning sier det er registrert over 1000 gårdshauger. 

Det kalde klimaet gjør at innholdet i haugene er spesielt godt bevart.  Haugene skal i stedet kartlegges gjennom in situ-bevaring, altså i sin naturlige posisjon skriver Fædrelandsvennen.

onsdag 11. april 2012

Tønsberg

Metallsøker fant tusen år gammel mynt

Sølvmynten er preget med portrett og innskripsjonen "REX HEIN". 
- Med andre ord, Kong Heinrich (Henrik 2), sier rådgiver og arkeolog i fylkeskommunens Kulturarv, Ragnar Orten Lie i følge Hans Christian Moen i Tønsbergs Blad 06.03.12.  Henrik 2 var konge av Tyskland fra 1002-1024 og keiser av det tysk-romerske rike fra 1014-1024. 


Mannen med metallsøker som fant mynten er Pål Fadum.  Under ettersøket fant han også gjenstander som er 5-600 år eldre enn mynten bla. en beltespenne skriver Moen.  Og for knapt 20 år siden fant bonden et sverd der sier Orten Lien.  Han skryter også av metallsøker Fadum som tydeligvis har de rette intensjoner og gjør dette riktig i forhold til kulturvernet og evt. andre hensyn, f.eks. graver han aldri under pløyelaget og han avtaler med grunneier oppgis det.


- Det er stort sett bare i byene vi finner sølvmynter, sier Orten Lien, men denne er da funnet på et tun som har vært i bruk i et par tusen år.  Stedet blir foreløpig holdt hemmelig inntil Kulturarv har søkt grundigere igjennom området.  Etter det registreres mynten i databasen over kulturminner, Askeladden.  Da blir det kjent for metallsøkergjengen går det frem av artikkelen i Tønsbergs blad, noe som tyder på at det kan  være ganske mange som er troende til å dukke opp i etterkant av et slikt funn.  Enda bra det finnes  noe arkeologisk kompetanse til å gå over stedet tenker jeg, ved siden av alle utbyggingene de må saumfare i forkant i ett eneste sett.  Dag H


NB. Kanskje litt smått å komme med denne saken på en dag da  man kan lese på aftenposten.no at svenskene har funnet en kobbergryte med 6000 sølvmynter på Gotland, den eldste skulle være fra ca. 1040 mente de.  Funnet skal ha blitt gjort i påsken og virker som resultat av et ganske planlagt søk da det går frem av artikkelen at Sverige har langt strengere regler for søk med metalldetektor enn Norge. Kanskje ikke dumt ?  Hvor mange kobbergryter har vi gått glipp av - ikke minst med de dårlige finnerlønnene som har vært gitt i Norge ?  Vel, vel, for alle som ønsker å vite mest mulig om stedet man bor på er mynten i Tønsberg en skatt i seg selv, så kommer jeg heller tilbake med mer om skatten fra Gotland når svenskene har fått pusset sølvet sitt og gjort seg opp en større mening om det.  Dag H

søndag 8. april 2012

SMØRETS HISTORIE

I et monter ved Arkeologisk museum i Stavanger finner vi landets eldste smør.

Det ble funnet i 1917 i ei myr på Madla i Stavanger, og er siden datert til eldre jernalder, nærmere bestemt folkevandringstiden, som vil si 430-560 e. kr.
Dette forteller Per Steinar J. Brevik ved Stjørdal Museum Værnes i Stjørdalens Blad den 28.02.12. 

Smøret ble funnet i en smørbutt av bjørk, og er så godt bevart at man lett ser at dette dreier seg om smør.  De unike bevaringsforholdene i myra har gjort at både butt og smør er grundig konservert.   Om smøret har havnet i myra som matoffer til guder eller om myra har fungert som kjøleskap vites ikke, men begge er sannsynlige forklaringer. 

Smør har trolig vært viktig i Skandinavia siden bronsealderen.  Romerske kilder fra omkring år 0 viser imidlertid at smør ikke var høyt skattet i middelhavsområdet på den tida. De barbariske stammene i nord ble derimot nedlatende beskrevet som smørspisere.  Klimaet  her i nord er fint for oppbevaring av smør, og i sammen med rike beiteområder og liten tilgang på plantefett ble det både praktisk og viktig å ta vare på fettet i melken som smør.

I dag produseres smøret direkte fra den separerte fløyten, i en industriell prosess med store maskiner og volum.  Tidligere ble imidlertid fløyten surnet før kinning, og kjernet for hånd i kinner av tre.  Syrninga ga både kraftigere smak og større utbytte i produksjonen. 

             Smørform m. dekorsidene ut. Geiranger 1887.  Foto: Dag H

Smør er nevnt både i Gulatingsloven og den yngre Landsloven. Smør var betalingsmiddel i mange transaksjoner, særlig ved varebytte, jordleie, landskyld og betaling av skatt.  Og smøret har også satt sine spor i museets magasin. Vi har flere flotte smørformer, daller og kinner brukt i smørproduksjon i Stjørdal før meieriene overtok skriver Brevik i artikkelen som her er gjengitt i sin helhet.

NB.  Noe som minner meg om yndlingsuttrykket til en gammel sunnmøring jeg jobbet med en gang i tiden.  "Du ser ut som du har solgt smør og ikke fått betaling !", sa han hver gang noen ikke så helt fornøyd ut.  Jeg misstenker at uttrykket har lange tradisjoner.  Dag H  

tirsdag 3. april 2012

VIKINGENE SOM DEMOKRATIBYGGERE

Friskt perspektiv i professor Torgrim Titlestad sin nye bok ..

Fil:Haakon den godes saga - Haakon taler på tinget til tronderne - C. Krohg.jpg
    
 Ill.: Christian Krogh til Håkon den godes saga.  "Håkon taler på tinget til trønderne."

08.02. har redaktør Jan Landro i Bergens Tidende en spennende kommentar til historieprofessor Torgrim Titlestad sin nye bok "Norge i vikingtid".
- Slik Titlestad ser saken, og han argumenterer godt for sitt syn, skriver Landro, var det vikingtiden som la grunnlaget for folkestyret her i landet.  Jeg siterer Landro fortløpende, om enn bare litt forkortet.  

- Han (Titlestad) beskriver perioden som en tautrekking mellom kongemakt og folkemakt.  
I dette bildet blir flere av periodens konger folkemaktens fiende.  I Vikingtiden gikk Norge fra å være en samling av bortimot 20 uavhengige småriker, til å bli et land under enekonge og rikskirke - og fra hedendom til kristendom.  Småkonger og bondehøvdinger var kongemaktens motstykke, mange av dem nevnt i sagalitteraturen - som Titlestad søker å rehabilitere som troverdig historisk kilde.  De stod som sterke forsvarere av det gamle tingsystemet, en tradisjon som Titlestad hevder her i landet kan føres uavbrutt tilbake til før kristi fødsel.  Han viser til at det norrøne tinget første gang omtales av den romerske historikeren Tacitus i år 98 !

For historieprofessoren i Stavanger er tinget "et evolusjonært fenomen utviklet over mer enn 1000 år og som fremdeles har politiske røtter i de moderne skandinaviske samfunn."  Norge hadde et avansert politisk system for over tusen år siden, med relativt høy deltakelse.  Allerede før Harald Hårfagres samlingsbestrebelser kan vi snakke om en tidlig frihets- og demokratiforståelse i landet, hevder Titlestad.  Han slår også fast at med vikingenes høykultur og forhold til moral, religion og samfunnsstyring samt kravet om rettssikkerhet for enkeltindividet, representerer vikingtiden "en selvstendig sivilisasjon i verdenshistorien" !

Der konger og keisere styrte gjennom sine elitenettverk på Kontinentet, sto de skandinaviske tingene som et avansert og fornyende system i demokratisk retning.  Mellom tingene ble den politiske diskusjonen holdt levende i det urgamle drikkelaget.  Det er i lys av dette vi må forstå hvorfor Gulatingsloven satte straff for den som ikke brygget øl til helligdager og ikke laget gilde for andre. 

Småkongenes og bondehøvdingenes motiv for å motsette seg autoritære rikssamlere var neppe begrunnet i demokratiske overlegninger.  Men deres kamp for å hindre at all makt havnet på en hånd, ble samtidig en kamp for å bevare allerede etablerte demokratiske institusjoner.  Titlestad skriver om "den norske idè", tanken om et selvstendig norsk dynasti på tuftene av de gamle småkongedømmene.  Harald Hårfagre ga den et sterkt autoritært preg, men enkelte senere konger, som hårfagresønnen Håkon den gode (920 - 960) lempet på noen av hans strenge forordninger.  Slik fikk denne ideen et mer mennesklig og demokratisk uttrykk. 
Småkonger og bønder måtte i hundreåret som fulgte stadig kjempe mot kongers enevoldsambisjoner.

Stikk i strid med hva en kanskje kunne vente, gjør Titelstad skriftfesting av lovene på 1000-tallet til en svekkelse av demokratisk kontroll med tinget.  Inntil da hadde alle som deltok på tinget kjent lovens innhold, men senere ble dette et privilegium for for de lesende lovspesialistene under kongens og kirkens oppsyn.  Skriften ble også et middel til å utrydde hedendommens politiske kultur, som var bygget på muntlighet.

Britene skryter av sitt Magna Carta fra 1215.  Torgrim Titlestad viser til Bergsogliviser og Langøysund-forliket fra 1040 - "noen av de første frihetsdokumentene i europeisk middealderhistorie".  Bergsogliviser (Fritalenhetsviser) er Sigvat Skalds kvad som fortalte kong Magnus den gode at han hadde sviktet sin ed.  Forliket i Langøysund på Sunnmøre tvang Magnus til å bøye seg for tinget, og ble en ny kvalitativ etappe i utviklingen av tingsystemet.

Utover på 1200-tallet ble tinget mer eller mindre satt ut av spill.  Men den norske kongemaktens sammenbrudd etter svartedauden på 1350-tallet, gjenopplivet folks frihetsmentalitet i følge Titlestad.  Og siden danskene lenge ikke hadde embetsmenn til å fylle stillingene de skulle besette i Norge, fortsatte eller gjenoppsto de gamle bygdetingene. 

Torgrim Titlestad viser at at denne perioden har krav på mer oppmerksomhet og en faglig mer oppdatert undervisning enn den får i dag avslutter redaktør Jan H. Landro i Bergens Tidende.

NB.  I en artikkel i ByggAktuelt hvor de redegjør for funn i forkant av veitbygging i Vestfold fortelles det om funnet av Skandinavisa største kokegropfelt  med 500 kokegroper, noen fra omkring Kristi fødsel.  Dette er første gang et tingsted har kunnet belegges så langt tilbake i tid skrives det, noe som åpenbart støtter flere av Titlestad sine påstander.  Artikkelen i ByggAktuelt røper flere oppsiktsvekkende funn og referert her på bloggen 23.06.12. under både Jernalder og Romertid.