Vest-Telemark Blad 30.08.
Flere skipslaster med brynestein registreres på bunn av innsjøen Bandak ..

Norges eldste eksportartikkel ?

                           Brynesteinsbruddet i Eidsborg.  Foto: Stein Olav Lie

Pål Nymoen, marinearkeolog fra Norsk Sjøfartsmuseum, er skikkelig gira på historien om brynesteinen fra Eidsborg skriver Stein Olav Lie.  I helgen dykket Nymoen i Bandak for å finne ut mer om den ettertraktede varen.
- Vi har også tidligere vært her og registrert gamle skipsvrak.  For to år siden fant vi over 20 gamle skipsvrak i vannet.  Det kan fortelle oss mye om hvor viktig vannveien var i tidligere tider.  Lasten ombord, i hvert fall det som er mulig å finne, sier også noe om hva som ble transportert sier deltaker i prosjektet, Jonny Skogstad. 

Registreringen av skipsvrakene og de eventuelle brynesteinslastene er et prosjekt som startet for seks år siden.  Det er Promare, en stiftelse i USA som står bak finansieringen av prosjektet.  Vannveien var avgjørende for bosetting på Dalen og i områdene rundt.  Ved å finne gamle skipsvrak kan vi lære enda mer om historien her.  Kanskje kan vi også datere brynesteinene lenger bakover enn  tilfellet er i dag.  Vi snakker vel om år 700, men jeg blir ikke forundret om brynesteinen i Eidsborg og omsetningen av den går lenger tilbake sier Skogstad. 
Bandak er 360 meter dyp på det dypeste, men allerede rett utenfor brygga på Dalen har  de funnet et ganske stort lass med brynestein.  De har også funnet flere lass med brynestein lenger ut i Bandak avslører han. 

For omlag et år siden skrev Stein Olav Lie en annen artikkel i Vest-Telemark Blad.  Den forteller om en rikt utstyrt båtgrav på en skotsk halvøy som utgjør Storbritanias vestligste landfaste punkt, Ardnamurchan.  Det ble funnet sverd, øks, kniv, lanse, ringnål, deler av et drikkehorn og en rekke fine gravgjenstander, deriblant; en brynestein, mest sannsynlig fra nettopp Eidsborg i Vest-Telemark.  Se hele den utrolige artikkelen her;
http://www.vtb.no/artikkel/5397/Funn%20set%20Eidsborg%20på%20Europakartet/

Sunnmørsposten 28.08.
Fant Vestlandets eldste høyfjellsboplass ..

Arkeolog Trond Linge hos fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal var på en fjelltur i Langfjelldalen som er en del av Reinheimen nasjonalpark i fjor sommer.  Han oppdaget noe bergkrystall som lå og blinket på stien.  Da han begynte å grave litt rundt krystallbiten fant han i tillegg om lag hundre flintavslag - tydelige spor av  steinalderaktiviteter.

                       Foto:   Terje Engås, Sunnmørsposten

Bergen Universitetsmuseum ble varslet, penger bevilget og i de siste dagene har Linge jobbet på stedet i sammen med forsker Morten Ramstad og feltleder Rolf Bade fra museet.  De har funnet en boplass og flere pilspisser i flint, samt tydeligvis spor av tilvirkning. De mener pilspissene er over 10.000 år gamle.  Krystall som satte Linge på sporet har også vært brukt til steinalderredskap forteller Terje Engås i Sunnmørsposten.  Dette ser ut til å være den eldste kjente høyfjellsboplassen i hele Bergen Universitetsmuseum sitt ansvarsområde som omfatter Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre.  Se hele artikkelen her; http://www.smp.no/nyheter/indre/article501598.ece


 

Trønder-Avisa 27.08.
Koppersmelting i Norge 300 år tidligere enn man visste ...

Det som kan ha vært starten på koppersmelting i Norge er funnet ved elva Kopperåa i Meråker.  Alle trodde starten der hadde vært i 1750 og i Norge, på 1600-tallet sier museumsleder Per Steinar Brevik i Stjørdal.
Noen få kilometer nord for det nedlagte smelteverket i Kopperåa fant trioen Tormod Røe, Ole Bjørnås og Bjørn Roar Krogstad de første sporene.  Siden har de funnet stadig mer slagg, kull og og treverk.  Noe er datert til omkring år 1300 skriver Roar A. Fordal i Trønder-Avisa. Elvenavnet Kopperåa og funn av steinklubber som ble brukt under gruvedrift satte Lars Steinvik ved Vitenskapsmuseet i Trondheim på sporet.  Tilsvarende klubber er funnet på Røros og flere steder i Europa.
- Dette er et unikt funn og de store mengdene må bety at det var betydelig utvinning av kopper i dette  anlegget sier Lars Steinvik.  Han har tre teorier om hvem som kan ha vunnet ut kopperet.  Det kan ha vært meråkerbygger, eller munkene ved Munkeby Kloster i Levanger, eller det kan ha vært i regi av erkebiskopen i Nidaros sier han og gir gode grunner, særlig for at kirkens menn kan ha stått for det. 

Varden 22.08.
9000 år gamle fiskebein og beinredskaper funnet under utgravninger ..

Like ved et sandtak i Eidanger har arkeolger funnet brente fiskebein av torskefamilien forteller prosjektleder Per Persson ved Kulturhistorisk museum i Oslo.  Sandgrunnen på stedet og kalkfjellet er ideelt for bevaring av beinsubstansen - og ikke minst ,det at beina har vært brent.  De er omlag 9000 år gamle forteller Persson til Pål Egil Tornholm i Varden.  Rester av en boplass ble oppdaget på stedet for to år siden.  Det meste av hva som kan ha vært en kystboplass er for lengst borte (tatt av sandtaket får vi tro). Men på bare en tidligere utgravning som vi kjenner til, har man funnet så gamle beinrester.  Det var i et grustak i Østfold. Blant de sjeldne funnene i Eidanger har vi også fem deler av beinredskaper.  Et par av dem er to centimeter lange og taggete deler av en lyster tror Persson. Et slikt fiskeredskap er grundig beskrevet fra steinalderen i Danmark, men i Norge er det gjort veldig få funn.  Men dette gaffelformede fiskeredskapet har trolig vært ideelt her hvor det nok har vært mye sandbunn å fiske på. Det er også funnet steinredskaper på det 250 m2 lille utgravningsområdet.
 

Telemarksavisa 20.08.:
Fant sjeldent jernforedlingsanlegg i Vinje

Grovsmelta jern har blitt foredlet på dette stedet i Telemark. Anlegget sies å være daterbart til et sted mellom år 800 og 1300.  De har funnet essa og slaggrester, og små jernbiter.  Stedet skal ha vært i bruk i lang tid.  Utgravingleiar Lars S. Sørensen ved Kulturhistorisk museum i Oslo ser for seg at stedet kan ha tatt i mot jern som har kommet vannveien fra Hovden, Haukeli og Hardangervidda.  Slike steder er sjeldne i Norge sier Sørensen.  Mye sjeldnere enn gårdsanleggene de anså at det var en mulighet til å finne, eller den antatte gravhaugen de saumfor som viste seg å være en naturlig, geologisk haug. Så på dette stedet har de foredlet metallet før de sendte det videre.  De har bla. karbonisert stålet som, skriver Ingebjørg Bø i TA, betyr og tilsette bein, yes, dyrebein, malt, tilsatt og varmet opp igjen får man tro.  Beinrester har arkeologene også funnet mye av.  På stedet er det også, ikke så overraskende, funnet en blå glassperle fra vikingtiden, men dessuten et potteskår typisk for folkevandringstiden og som likner et fra Hordaland datert til årene 450-525 forteller Sørensen altså til Ingebjørg Bø i Telemarksavisa.  Det er trasseen for en ny Europavei 134 som foranledninger undersøkelsene.

Smaalenenes Avis 20.08.

Bronsealderbosetning
avdekket i Hobøl

Allerede i bronsealderen bodde det folk i E 18-traseen skriver Trond-Eivind Nilsen denne dagen og viser til utgravninger i forkant av veiutbygging ser det ut til.  Arkeologene har funnet spor av et hus fra bronsealderen på ca. syv ganger femten meter.  Det er også funnet keramikkskår på stedet, samt noe brent leire som kan tyde på at huset har brent ned. 
Like ved ligger det noen gravrøyser som blir undersøkt i samme operasjon virker det som. 
De finner brente bein og anser at de har med en kremasjonsgrav å gjøre.  Det har blitt bygget hauger over kremasjonsgravene.  Røysa kan være fra bronsealderen medgir Michael Derrick som leder utgravningene.  Men av artikkelen går det frem at det også er blitt funnet spor av et jernalderhus under utgravningene.  Dette sier artikkelen ikke noe mer om, men den rike bronsealderkulturen i Østfold og Bohuslen har også avstedkommet bosetninger innover i landet ser vi.  Midt i den ene gravrøysa ligger en stein som har vært brukt til å male korn til mel i  bronsealderen sies det. 

Så, 15.10. skriver Smaalenenes Avis igjen om disse registreringene i det som er forundersøkelser i en ny trase for E18 mellom  Ørje sentrum og riksgrensen.  Nå har de funnet spor av en gård i form av stolpehull så brede som 80 cm.  De tror funnet er fra rundt år null.  de har også funnet kokegroper og en fangstgrop.  Boplassen og fangstgropa skal undersøkes nærmere til våren skriver Trond-Eivind Nilsen. 

Lokalavisa Nordsalten 17.08.
Fant spor av jordbruk fra ca. 300 f.kr.

Brødrene Terje og Arnt Håkon Løding har drevet et av kommunens største melkebruk på Hamarøy siden 1973.  I området er det flere kulturminner som f.eks. et urgammelt båtdrag, offerplasser, gravhauger fra vikingtid og dessuten steinformasjoner man ikke helt har klart å finne ut hva er skriver Børge Strandskog. Brødrene har vært historisk interesserte så lenge de kan huske.  - Men det har jo også vært tider da vi har vært en smule bekymret for å finne noe i jorda. Brødrene synes allikevel at dagens arkeologer er enklere å ha  med å gjøre enn mange før i tiden. Kolleger av brødrene, f.eks. i Steigen har vært fryktelig "plaget" av arkeologer som bruker lang tid på å grave med skje.

Nå har brødrene nettopp hatt besøk av arkeologen Johan E. Arntzen fra Tromsø Museum.  Like ved nevnte gravhauger har han gravet en sjakt ute på enga. Han fant et meget godt bevart dyrkingslag som sansynligvis strekker seg over et  stort område.  Sett i sammenheng med en viss type keramikk som er funnet i området, og sammenliknet med tilsvarende funn i landsdelen er det overveiende sannsynlig at dyrkingslaget må dateres til perioden 400-200 f.kr.  Gårdsbosetting fra denne perioden er knapt nok dokumentert gjennom arkeologiske undersøkelser i Nord-Norge, så dette oppfatter jeg som meget interessant sier Arntzen.  Han håper å få til en liten forskningsutgravning i 2013 og kanskje avdekke selve gårdsbebyggelsen. Arnt Håkon har sagt  at han gjerne stiller med traktor.  - Utrolig positive og interesserte folk, sier Arntzen.

Norges høyeste mann ble begravet sittende

Og andre merkverdigheter fra historisk vandring i Brønnøysundsområdet ..

Hege Sæthre Lind i Brønnøysunds Avis skriver 14.aug. om kulturminnemarsjen under Sommardagan i Sømna kommune.  Kjentmann Arvid Sund viser frem kulturminnene på et sted som heter Sund. Det er tuftene etter et 17-18 meter langt båtnaust fra 400-tallet.  Det hørte til et gårdsanlegg som skal ha ligget der.  Faren til Sund fant et enegget sverd i området like før krigen. Rett bortenfor ligger det en gravhaug. Det er funnet gjenstander fra både jernalder og middelalder i området og like oppe i bakken har det ligget en middelalderkirke, trolig en stavkirke. Like ved ligger Sundsjøen der det ble påvist ni tufter en gang på femtitallet, det kan høres ut som om de var naust.
Området skal ha blitt delvis arkeologisk undersøkt på åttitallet.

Turen går videre til et sted som heter Heståsen og et gravfelt der.  Her finnes to gravhauger fra jernalderen og den største er på 50 x 10 meter og i den er det oppdaget rester av båt.  De ble oppdaget rundt år 1900 under bygging av en jordkjeller.  Det heter seg ellers at kona i huset drømte om en mann kledd i skinn som ba henne stoppe karene i å bruke en bautastein til mønsås i jordkjelleren. Kona gjorde så og mannen viste seg i en ny drøm og lovte henne friske, store gutter.  Så skjedde også, skriver Lind.  Hun fikk en sønn på over to meter og bautasteinen er reist på stedet og står der enda.  Erling Kvaløy, en annen kjentmann på stedet forteller litt om gravhaugen. Det er usikkert hvor stor den egentlig er (var ?), men det er klart at den er en av de lengste som er funnet i Nord-Norge. Kvaløy ville ikke hatt noe i mot om arkeologer gravde den opp så folk kunne få vite hva den inneholder.  

Like bortenfor er det en annen gravhaug.  Der ble det funnet levninger av en sittende mann.  Dette går frem av en gammel rapport fra arkeologisk avdeling i Trondheim i følge Lind.  Og de skriver at de ble overrasket da beinene ble målt, for ut fra størrelsen på lårbeinet var han hele 1,85 meter høy.  Det skal være den høyeste mannen som er funnet i Norge fra jernalderen. Gode vekstforhold for mannfolk i Sømna tydeligvis.

Manndalen i Nord-Troms 
Fant enda en steinalderøks ca. 75 år etter  ..

Astrid Solhaug skulle grave dreneringsrør i hagen sin da hun kom over en stein som liknet en øks rett under grastorva skriver avisa Framtid i Nord 14.aug.  Hun kontaktet lokalhistorikeren og naboen Harry Solhaug som kan fortelle at det nok opplagt er et redskap fra 5-3000 f.kr. og at det ble funnet en steinøks litt lenger opp i lia like før krigen.  Den ligger nå på Nord-Troms Museum.  Øksa Astrid Solhaug fant er 15 cm. lang og veier i underkant av 300 gram.  Den ene siden er glattpolert og øksa er fortsatt skarp. I følge sametingets kulturminnevernavdeling er funnet mest sannsynlig fra yngre steinalder fra 4000 - 2000 f.kr. Arkeologene tror det er en tykknakket øks i grønnstein og karakteriserer funnet som svært interessant.  Astrid Solhaug har sendt bilder til Tromsø Museum.  Desverre fant jeg ikke noen bilder av dette på avisas nettsider. Merk ellers at det på 20-tallet skal ha blitt funnet en menneskefigur, i stein får vi anta, i dette området. 

20 graver funnet med flyfoto på Helgeland ..

Bildet tatt en uke etter slåtten viser ringer som avslører graver man ikke visste om. 

De fleste har nok vært gravhauger en gang, men trolig av sand og jord og ikke stein sier Fylkesarkeolog Trine Johnson.  De er trolig fra år 400 til 1000, i likhet med en rekke andre funn på stedet sier hun til Helgelands Blad 13.08.12.  I sammen med syv andre gravminner man kjenner til rett ved blir dette altså et ganske stort gravfelt.  Og de siste 20 av dem altså takket være et flyfoto tatt akkurat i det vegetasjonen avslører forskjellene i jordsmonnet.  Jeg fant desverre ikke igjen artikkelen på avisas netsider.