Bygdebladet for Randaberg og Rennesøy  18.10. :
Historiejakt ...

I sist uke startet fylkeskommunens arkeologer arbeidet med å registrere fornminner i planområdet Sentrum Øst i Randaberg.

- Så langt har vi funnet to kokegroper, skålgroper og noe som kanskje er stolpehull, sier arkeolog Marianne Enoksen.  I tillegg er det to gravrøyser i området, forteller hun.  Funnene er registrert og vanlig prosedyre for videre utvikling av området blir fulgt.  Hvorfor dette bygdebladet er for akkurat Randaberg og Rennesøy kan man lure på.  Fra Randaberg ser man Rennesøy, men det er ganske langt bort dit - og jeg vil tro at randabergerne i dag må gjennom eller forbi Stavanger for å komme til tunnelinngangen til Rennesøy. Pussig, men i en tid med mer båt-trafikk så var de vel mer bundet i sammen.  Se ellers forbløffende literatur om Erik fra Rennesøy fra Saxo, - og en historieguidet reise i Stavanger og Nord-Jæren på denne blogg i 01.05.12., eller under turforslag  Fra andre blogginnlegg her vet vi at arkeologene gjør funn i syv av ti undersøkelser i området.  

Østlands-Posten 09.10.
Spennende steinalderfunn i nye E-18-trase

Der den nye veitraseen skal gå i mellom Bommestad og Sky har arkeologer funnet flere steinalderboplasser. En av dem var 4-500 år eldre enn de andre.  Avisa viser bilder av en 8600 år gammel steinøks, fint oppbygde bålplasser som det var mange av og forteller ellers at det ble funnet store, unike flintdepoter.  Det er gjort mange steinalderfunn i området til Østlands-Posten som kommer ut i Larvik forstår man når man søker på det i avisens nettsider.  Desverre  fant jeg ikke igjen denne artikkelen. 

Tre store kokegroper funnet rett ved kirkegården på Vang i Oppdal.

Gropene var svært store, oppimot halvannen meter brede, forteller arkeolog Rut Helene Langbrekke Nilsen i Sør-Trøndelag fylkeskommune.  Hun antar at de er i fra perioden 500 f.kr. til 500 e.kr.  Alt tyder på at det kan ligge mange flere kokegroper i området.  Både topografien og flyfotos indikerer det forteller hun til avisa Opp den 05.10.12.  Det ligger an til en større utgravning til våren og en planlagt utvidelse av kirkegården må trolig bero ørlite.        

Nedre Eiker i Buskerud:
Bygninger og kokegroper fra jernalder avdekket.
Åsen gård som landbruk minst tusen år eldre enn hittil kjent skriver Drammens Tidende.

Hvert år finner arkeologer rundt 750  nye kulturminner bare i Buskerud fylke skriver Katrine Strøm i DT.  De siste årene har fylket satset stort på på slik registrering.  Åtte arkeologer sto i vår klare for felten skriver hun. I tillegg består kulturminnevernet av 11 ansatte.  Området det denne gang gjelder skal bygges ut går det frem av artikkelen.  Var gårdsbruk med kjent historie tilbake til 1500-tallet får vi inntrykk av.
Nok en forundersøkelse har gitt sitt bidrag til den samlede kartlegging av bosetting og denslags i jernalderen tenker denne bloggeren. Noen vil si at vi har funnet nok stolpehull og kokegroper nå, men bare et år med  blogging om funn gjengitt i norsk presse viser at arkeologene i høy grad er på sporet.  Den store mengden med funn av bosetninger fra jernalderen må være et utrolig verdifullt bidrag til forståelsen av skandinavenes matrielle betingelser i hundreårene før vikingtiden.  I tillegg kommer alt det andre de finner.  Hele tiden, fra Lista til Østfinnmark.  Bare les bakover på denne bloggen.  Dette er det hundrede innlegget siden slutten av januar.
 

Lofotposten 02.10.
Jernalderhus avdekket like ved Leknes lufthavn ...

Kartleggingen av Avinors planområde for byggingen av et nytt servicebygg på Leknes er ferdig skriver Lise Fagerbakk.  Arkeolog Rudi Mikalsen har avdekket spor etter et hus. 
- Jeg fant en rekke med fire stolpehull og to enkeltstående hull, forteller han.
Det kan være i størrelsesorden to eller tre rom.  For denne typen hus snakker vi om jernalderen, opplyser han.  Mikalsen fant også seks kokegroper og to dyrkede områder.  Dette ligger i mellom flyplassen og en allerede registrert gård fra jernalderen.  Denne gården hadde to hus som man vet om, og det største var 25-30 meter langt forteller Fylkesarkeolog Tor-Kristian Storvik. Det er stort vitenskapelig potensiale i funnene sier han.  Det gjenstår å finne ut om funnet betyr at den store gården har vært flyttet, om dette er en annen gård fra samme periode, eller en driftsbygning til storgården.  Hva de dyrket og andre detaljer om hvordan de klarte seg vil også kunne bli avdekket ved videre utgravninger.  Det vil bli sendt en innsigelse på Avinors foreslåtte reguleringsplan og denne vil havne på Riksantikvaren sitt bord hvis Avinor går videre med saken skriver Fagerbakk.   

Lierposten 27.09.
Fant skålgroper for første gang i Lierdalen ...

                      
                          Foto: Benedikte Hjellum Håkonsen.  Lierposten

Funnet ble gjort i det de skulle gjøre klar grunnen for nok en gammel bygning, en tjone, på Lier bygdetun skriver Benedikte Hjellum Håkonsen. 
- Utrolig at de skulle dukke opp akkurat her, smiler bygdetunetusiast Åsmund Lyhus.
Men nå må vi nok finne en annen plass til dette tørkehuset, legger han til.
Det bekrefter Håvard Hoftun fra Kulturminneveravdelingen i Buskerud fylkeskommune.  Stedet er automatisk fredet.  Det er aldri før funnet skålgroper eller andre slags helleristninger i Lier.  Slike er ofte fra bronsealderen men kan også være fra eldre jernalder forteller Hoftun.  Hva de egentlig var til er det ingen som påstår at de vet, men han nevner teorier som offersted, grensemerker eller bilder av stjernetegn.  Gropene i Lier lå på rekke samt i andre ulike formasjoner skriver Håkonsen.
 

Hallingdølen 25.09.
Nes Historielag bekoster egne undersøkelser  ..
Har funnet spor av langhus, kullgroper og annet med hjelp av et gradiometer.

Historielaget har leiet inn geologen Richard Binns til å scanne et par jorder i området Garnås skriver Sigmund Krøvel-Velle.  Gradiometeret måler magnetismen i bakken og avslører former og konturer i grunnen som det kan kreve en viss erfaring å tolke.  Men Binns er denne uka kommet over spor etter to langhus, et rektangulært hus, et ovalt hus og flere kullgroper.  På et jorde i nærheten fant han i mai spor av et langhus og noen kullgroper.  Ingen av funnene stikker opp av bakken og det har ikke vært gravet.  Det ene langhuset er 15-16 x 8-10 meter og trolig fra jernalderen.  Det større, og rektangulære bygget kan være spor av et kapell som skal ha stått i Garnås frem til 1700-tallet.  I tillegg har de altså funnet nok et langhus og noe som kan være et ovalt bygg som i så fall kan skrive seg fra bronsealderen forteller Binns, men ha legger til at det også  kan være konturene av en gravhaug.   
- Alle ting tydar på at her har budd folk som var vanlege bønder og veidemenn, og som var komme langt når det gjaldt og utvinne jern, sier Sigmund Øen, formann i Nes Historielag.  Vi befinner oss ellers sentralt i Kong Haddings rike skriver Krøvel-Velle. Denne kongen skal være kjent fra Harald Hårfagres tid og dalen var kjent som Haddingjadalr frem til på 1400-tallet.    Det ligger ellers ikke an til noen fredning av jordene, men Øen håper at Riksantikvaren vil tillate noen prøvegravninger på feltet. 

Namdalsavisa 20.09.
Fant rester fra gamle boliger i område med gravhauger..
Boligutbygging kan bli forsinket, men ingen sure miner ser det ut til. 
Riksantikvaren krever nærmere utgravninger.  I skrivende stund er det håp om at dette kan bli gjenomført allerede i høst og dermed ikke trenger å sinke utbyggingen.  Men dette velter ikke planene våre sier Ivar  Andreas S. Asbøll i Høknes Eiendom.  De planlegger 160 boliger i området.  NTNU har beregnet kostadene for selve utgravningsarbeidet til å bli i overkant av 900.000 kroner skriver Mats Ivar Sandmo i Namdalsavisa. 


Asbøll har håp om at Riksantikvaren vil dele på utgiftene og venter på at kommunen skal gjøre ferdig reguleringsplanen for området, som selvsagt blir påvirket av brevet fra nettopp Riksantikvaren. Denne vil trolig også frede tre gravhauger i området. 
- Vil ikke påvirke våre planer i særlig grad, sier Asbøll, vi må bare legge om veitraseen noe.  Positiv innstilling i Namdalen altså.

Arkeologene. Foto: Bjørn Erik Øvrelid.  Namdalsavisa

Lokalavisa NordSalten 07.09
På jakt etter de første jordbrukere i Steigen ..
Arntzen fra universitetet i Tromsø på ferde igjen

Denne høsten har det blitt ganske mange innlegg fra aviser og funn i NordNorge.  I opptil flere av dem er det en arkeolog fra universitetet i Tromsø som går igjen, Johan Eilertsen Arntzen.  Og han later til å ha god teft for spor etter landsdelens tidligste jordbruksbygder.  07. sept. skriver Lokalavisa NordSalten om spennende undersøkelser i Bø på Engelsøya.  I sammen med arkeologene Tom Andre Edvardsen og Sidsel Bakke, samt leder for Steigen historielag Greta Sollie skal de grave prøvesjakter sentralt i et boplassområde og gjøre prøvestikk på andre sannsynlige steder i Bø. De satte av tre dager til prosjektet skriver Aasmund Gylseth.  På programmet stod også forsøk på å spore opp hvor på øya tidligere bronsealderfunn er gjort og dessuten 3D-fotografering av en bronsealderrøys.

                     
                            Foto:  Aasmund Gylseth.
 
Tidligere arkeologer har ment at fast bosetning med dyrking av jord startet omkring Kristi fødsel på disse kanter og at det har vært dyrket både bygg og hvete.  Arntzen ser ikke bort i fra at man kan ha hatt gårdsbosetning allerede 500 år f.kr.  Det er, som nevnt gjort flere funn fra bronsealder eller førromersk jernalder på øya.  En gravrøys like ved antas å være fra bronsealder og er i så fall landets nordligste såkalte "åsrøys" skriver Gylseth.  Andre funn på stedet er tynnveggede klebersteinskar, bjørneklør og brente bein.  På en sandslette er det også notert en rekke ildsteder, hele 60 notert i 1928, men her forandrer flygesanden på landskapet hele tiden, så de er vanskelige å finne igjen. 

Lokalavisa NordSalten skriver ellers om en svært spennende utgravning av en båtgrav, i en helt spesiell haug på Hamarøy.  Den ble gjort i 2011 av bla. Arntzen.  Se hele den artikkelen her:  http://www.nord-salten.no/no/nyheter/diverse/stor-interesse-for-vikinggrav.8446

Kaupang funnet i Vestfold, rett ved Gokstadhaugen ..
Lå der da Gokstadkongen med skipet ble hauglagt rundt år 900 !

27.08. skriver Cato Guhnfeldt i Aftenposten en artikkel om sommerens funn i Vestfolds "nye" kaupang som ble funnet med georadar i 2011.  Det arkeologiske utbyttet etter å ha gravet ut 400 av 26000 m2, og artikkelen er forbløffende. 

Her har man gravet ut Skiringssal, vår eldste kaupang - og eldste tilløp til bydannelse i årevis, og så finner man enda en like ved.  Det er snakk om minst femten bygninger på to rekker og spor etter et havneanlegg som nå ligger 1,4 km. fra kysten.  Restene av tre-fire gravhauger er påvist men ikke redegjort noe mer for, kanskje for lengst ødelagt av tidens tann, plyndringer, landbruk osv.  De har funnet 126 biter med arabiske mynter fra 700-tallet og opp til år 905.  Alle unntatt en var klippet i stykker som betalingssølv, men dette er mye flere enn de fant på den mer kjente Skiringssal kaupang.  Av vesteuropeiske mynter har de kun funnet to, noe de tar som et tegn på at stedet har mistet sin betydning i andre halvdel av 900-tallet etter ca. hundre års blomstring. De har ellers gjort en rekke andre spennende funn, f.eks. en sømglatter av glass fra Vest-Europa et sted.  Et vikingtids strykejern faktisk.
Nå fant jeg ikke igjen artikkelen på Aftenposten.no , men utgravningene er ikke over visst, og enda har de funnet en båtgrav, perler fra India og mye annet.  Følg med på den nye kaupangen bare 550 meter fra Gokstadkongens grav !