Arkeologi i skolegården ...
Undertegnede gikk på Landøya Ungdomskole (Asker) i midten av søttiåra. Jeg husket tomta som en kålåker fra før skolen ble bygget. Jeg hadde også lekt på byggeplassen og visste hvor uendelig mye jern som fløt rundt på et sånt sted. Kapp av armeringsjern, kramper, spiker, metallplater og kapp osv. Men i et friminutt da jeg satt på gressbakken i skolegården og lente meg litt bakover kjente jeg noe hardt nede i gresset. Jeg tok den opp og registrerte med en gang at dette ikke var byggeskrot.
Ikke at jeg hadde noe peiling, men jeg forstod at graden av korrosjon - og slaggrestene i metallet tydet på noe mye eldre.
Det vanlige ville vært å løpe til lærerværelset med den, men jeg, for min del, var litt på kant med autoritetene så jeg puttet den i lomma i stedet. Tenkte at jeg nok ville finne ut hva dette var og at vennene rundt meg neppe kunne hjelpe meg med det. Broren min, som hadde en hest på stell, foreslo at det måtte være en hovrenser. Det var et godt forslag. Den var nesten prikk lik en hovrenser. Siden slang jeg den i en roteskuff og glemte den. Etter ungdomskolen flyttet jeg mye rundt med skiftende arbeidsforhold og studier. Jerndingsen i roteskuffen ble glemt helt til en dag i 2001 da jeg kom over den og tok den nødvendige avgjørelsen. Jeg tok den med til Historisk museum i Oslo, Oldsakssamlingen.
De ble glade som bare det og brydde seg ikke om at den hadde ligget innpå tredve år i en skuff. Hva er tredve år i arkeologien ? Jeg fortsatte å kommunisere med dem pr. mail og de daterte den fort til middelalder og såpass tidlig at hovskrape var uaktuelt.
De mente den var fra 1300-tallet og at man ikke hadde begynt med hestesko så tidlig, og at hovskraper ikke var bruk før hesteskoenes tid. Etter en tid fikk jeg en melding om at dette var en skjekniv, den eneste funnet i Norge fra denne perioden. Eneste sammenliknbare var en skjekniv funnet på Ålandsøyene. En kniv til å skjære ut fordypningen i treskjeer altså. Bare hyggelig å stå til vitenskapens tjeneste dere.
Mye morsommere å få greie på hva dette var enn å ha en mystisk dings i en skuff.
Utrolig at denne fant min hånd der hvor det var så mye skrapjern å velge mellom, men så klart, det var jo også gravet mye på stedet i forbindelse med grunnarbeidet ved bygging av skolen. Hmm, jeg tror jommen jeg fant en dings til i barneårene i gamle Asker. Kom ikke på det før jeg skrev om brynesteinseksporten fra indre Telemark. Har den liggende her etter at den har ligget blant verktøy på det vi kaller hobbyrommet hos min mor, sånn i ca. 40 år. Jeg kommmer tilbake til det. Må få tid til å ta meg en tur til Oldsakssamlingen først.
Undertegnede gikk på Landøya Ungdomskole (Asker) i midten av søttiåra. Jeg husket tomta som en kålåker fra før skolen ble bygget. Jeg hadde også lekt på byggeplassen og visste hvor uendelig mye jern som fløt rundt på et sånt sted. Kapp av armeringsjern, kramper, spiker, metallplater og kapp osv. Men i et friminutt da jeg satt på gressbakken i skolegården og lente meg litt bakover kjente jeg noe hardt nede i gresset. Jeg tok den opp og registrerte med en gang at dette ikke var byggeskrot.
Ikke at jeg hadde noe peiling, men jeg forstod at graden av korrosjon - og slaggrestene i metallet tydet på noe mye eldre.
Det vanlige ville vært å løpe til lærerværelset med den, men jeg, for min del, var litt på kant med autoritetene så jeg puttet den i lomma i stedet. Tenkte at jeg nok ville finne ut hva dette var og at vennene rundt meg neppe kunne hjelpe meg med det. Broren min, som hadde en hest på stell, foreslo at det måtte være en hovrenser. Det var et godt forslag. Den var nesten prikk lik en hovrenser. Siden slang jeg den i en roteskuff og glemte den. Etter ungdomskolen flyttet jeg mye rundt med skiftende arbeidsforhold og studier. Jerndingsen i roteskuffen ble glemt helt til en dag i 2001 da jeg kom over den og tok den nødvendige avgjørelsen. Jeg tok den med til Historisk museum i Oslo, Oldsakssamlingen.
De ble glade som bare det og brydde seg ikke om at den hadde ligget innpå tredve år i en skuff. Hva er tredve år i arkeologien ? Jeg fortsatte å kommunisere med dem pr. mail og de daterte den fort til middelalder og såpass tidlig at hovskrape var uaktuelt.
De mente den var fra 1300-tallet og at man ikke hadde begynt med hestesko så tidlig, og at hovskraper ikke var bruk før hesteskoenes tid. Etter en tid fikk jeg en melding om at dette var en skjekniv, den eneste funnet i Norge fra denne perioden. Eneste sammenliknbare var en skjekniv funnet på Ålandsøyene. En kniv til å skjære ut fordypningen i treskjeer altså. Bare hyggelig å stå til vitenskapens tjeneste dere.
Mye morsommere å få greie på hva dette var enn å ha en mystisk dings i en skuff.
Utrolig at denne fant min hånd der hvor det var så mye skrapjern å velge mellom, men så klart, det var jo også gravet mye på stedet i forbindelse med grunnarbeidet ved bygging av skolen. Hmm, jeg tror jommen jeg fant en dings til i barneårene i gamle Asker. Kom ikke på det før jeg skrev om brynesteinseksporten fra indre Telemark. Har den liggende her etter at den har ligget blant verktøy på det vi kaller hobbyrommet hos min mor, sånn i ca. 40 år. Jeg kommmer tilbake til det. Må få tid til å ta meg en tur til Oldsakssamlingen først.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar