søndag 3. mars 2013

Mystisk bjørnelabb i Ulnes kirke i Valdres er fra en Isbjørn på 8-900 tallet !
 
Foto: Jahn Børe Jahnsen


I alt 27 norske kirker har hatt bjørneskinn og Jahn Børe Jahnsen i avisa Valdres har skrevet en bok om dem.  Et bjørneskinn av særlig interesse befinner seg i Hedalen stavkirke og har et  sagn knyttet til seg, som det tydeligvis ikke er nødvendig å redegjøre nærmere for, i en artikkel i Valdres 13.12.12.  Men skinnet er fra ca. 1290 - 1370 og alderen bekrefter dermed langt på vei sagnet som knyttes til Svartedauden 1349-50 fortelles det. 

Videre skriver han om en bjørnelabb som ble funnet under korgulvet i Ulnes kirke en gang på 50-tallet.  Slike bjørnelabber, eller bjørneklør var en slags amuletter eller folketroens hjelpemiddel mot sykdom og særlig vanskelige fødseler.  Man trodde at man ved å bære en klo som halskjede kunne bli vernet, eller ved å stryke en bjørnelabb over en fødende kvinnes mage ville fødselen gå lettere.  Man trodde også at slike hjelpemidler kunne lades opp i kirkens kraftfelt.  Men fordi kirken offisielt ikke godtok slik overtro, måtte oppladingen skje i hemmelighet, og labben ble stukket inn under kirkegulvet.  Det ble også funnet en bjørneklo ved utgravning av Mo kirkeruin i Vestre Slidre.   

Bjørnelabben fra Ulnes kirke er C14-datert og grundig analysert og man vet altså omtrent når bjørnen ble drept og man vet hva den hadde levet av.  Den har levet utelukkende av en "marin" diett, altså en isbjørn.  Labben skal være svært lys brun i fargen, en ikke helt sjelden fargevariant for isbjørner visst, særlig ikke på labbene.  Den ble altså felt i vikingtiden og ca. 400 år før Ulnes kirke ble bygget.  Ikke dårlig.  Jahnsen antyder at en isbjørnlabb kan ha blitt tillagt større krefter enn en labben fra en vanlig brunbjørn, og det høres jo ikke usannsynlig ut.  Denne har altså blitt tatt godt vare på i 400 år, kanskje mye lenger, før den ble lagt til "lading". 

For mer info må man nok lese boka "Bjørnen i kirken" av den samme Jahnsen, eller ta en god rundtur i Valdres som har mange stavkirker og annet fint og vise frem.  Se f.eks. omtale her under turforslag "Oslo-Bergen med bil" der jeg dessuten også nevner funn av bjørneklør i en jernalderhaug på Voss.  Bjørneklør er også nevnt i blogginnlegget her om Hogganviksteinen fra ca. folkevandringstid. 

NB.  Jahn Børe Jahnsen har skrevet artikkelen som er gjenfortalt over, men han er ikke journalist i avisa Valdres.  Han er konservator ved Valdresmusea, lokalhistoriker, forfatter og turguide.  Nevnte sagn om bjørneskinnet i Hedalen stavkirke er også en artig historie som man lett finner ved å google det.  Mens jeg forespurte meg om adgang til å bruke bildet hans over, fikk jeg også svaret på et spørsmål jeg har lurt på uten å fordype meg i det; hva betyr stedsnavnet Valdres ?  Jahnsen skriver;  "Navnet VALDRES er etter de fleste forskeres mening urgermansk, har opprinnelig lydd omtrent som valdulusja og betyr noe sånt som  skogbeitedalen. Man kjenner igjen ordet wald for skog på tysk. Men det er feil å si at Valdres kommer av tysk. Navnet stammer fra før germansk delte seg i dagens germanske språk, som norsk, svensk, dansk, islandsk, færøyisk, engelsk, tysk, nederlandsk og frisisk.  Navnet Valdres skiller seg ut på Østlandet, der omtrent alle andre områdenavn ender på dal, rike, mark eller land.  Slike navn er lettere å tyde. Kanskje er navnet Valdres eldst av alle områdenavn? "

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar