Professor Lotte Hedeager og folkevandringene ...
De mystiske hundreårene mellom år null og vikingtiden grundig belyst av oppdatert arkeolog.
Funnet av Hogganviksteinen vakte min spesielle interesse for eldre jernalder og denne mystiske epoken som vi vet litt om, men ikke helt får tak i. Vi har skriftlige romerske kilder, middelalderske krøniker og sagaer, og vi har arkeologien. Professor ved UIO, Lotte Hedeager har skrevet flere bøker om perioden. Et oppslag i Dagbladet gjorde meg oppmerksom på henne i det de omtalte hennes siste bok som bare er kommet på engelsk og som later til å gi nye ideer om Odinmytens utvikling i Skandinavia.
Men flere av bøkene hennes er kommet ut på norsk og den første jeg leste heter "Skygger av en annen virkelighet". Her er fokus lagt på germanske stammers - opp til vikingtidens, kulturelle og åndelige utvikling også som en forutsetning for den politiske historien som fant sted samtidig. Den beste innføringen i germanernes historie jeg hadde lest til da. Ikke minst det Hedeager kan fortelle om de mange gotiske stammenes opphavsmyter er forbløffende. Svært mange av dem hadde som historisk ballast en myte om hvor de stammet fra; Skandinavia. Og Odin var med i flere av disse, f.eks.longobardene som også hadde sitt navn fra en historie hvor Odin spilte en vesentlig rolle. Anbefales for de som ønsker å trenge inn i denne historiens tåke. Noe vet vi, ikke så helt lite heller når Hedeager legger sammen skriftlige kilder med summen av arkeologiske erfaringer på området. En av mine drivere er ønsket om å finne ut i hvilke grad vikingtiden kan sees som en naturlig fortsettelse av germanernes stammekultur eller om andre impulser har gitt dem deres fremskritt i form av virkelighetsoppfatning, krigskunst, politikk, landbruk, håndtverk osv.
Nå holder jeg på med en annen av hennes bøker, "Tusen års Europahistorie". Her tar hun for seg det samme området og de første tusen år e.kr., men i en mer politisk forstand. Selvfølgelig begynner den med Romerriket og deres kontakt med - og problemer med germanerne. Romerne var gode kilder til kunnskap om dem, særlig når en analytisk arkeologiprofessor som Hedeager tolker disse kildene for oss. Det samme med sagaene og krønikene. Og i begge bøkene får vi satt Niebelungenring og/eller Sigurd Fåvnesbane inn i en forståelig sammenheng, f.eks . for meg som har lest Fåvnesbane og skjønt lite, men synes jeg forstår litt mer nå. Det også om gotiske sagn sine overlevelsesevner helt opp til middelalderens sagaskrivere. Hedeager gjør til tema en periode de fleste historiebøkene jeg har sett nærmest hopper over ved å vise til et kaotisk Nord-Europa med folkevandrende barbarer som det vil ta la-ang tid å redegjøre for. Det koker ofte ned til et lite avsnitt med et kart og noen piler om stammenes vandringsrute. Men vil man f.eks. forstå vikingtiden så skader det ikke å forstå kultursfæren deres og fortiden dens heller. Å forstå den er kanskje litt mye å håpe på, men Hedeager er til så god hjelp at man ser en hel del av det for seg.
Jeg er omtrent midtveis i "Tusen års Europahistorie". Navnene, årstallene, kildene og omtalen av disse blir til levende historie. Sist leste kapittel fortalte at kong Chlodvig, sønn av kong Childerick av frankerne, et forholdsvis nytt (et par hundre år) germansk stammeforbund, endelig, i 507 e.kr. klarte å slå det vestgotiske kongeriket ved dagens Toulouse. Den østromerske flåte bidro ved å avskjære den østgotiske kong Theoderik i Italia fra å kunne hjelpe vestgoterne. I år 437 hadde den siste romerske general av betydning i området, Flavius Aetius, forsøkt å slå dem med hjelp av hunerne uten å lykkes. På veien dit hadde hunerne knust burgunderne i den historien som ble til Niebelungenlied/Sigurd Fåvnesbane, også det på Aetius sitt initiativ. Og Franker, det betyr akkurat det man ville ha gjettet, Det frie folket. Men de hadde en lang samrøre med romerne å se tilbake på i det Gallia hvor de hadde slått seg ned. En utrolig historie som sagt ..
De mystiske hundreårene mellom år null og vikingtiden grundig belyst av oppdatert arkeolog.
Funnet av Hogganviksteinen vakte min spesielle interesse for eldre jernalder og denne mystiske epoken som vi vet litt om, men ikke helt får tak i. Vi har skriftlige romerske kilder, middelalderske krøniker og sagaer, og vi har arkeologien. Professor ved UIO, Lotte Hedeager har skrevet flere bøker om perioden. Et oppslag i Dagbladet gjorde meg oppmerksom på henne i det de omtalte hennes siste bok som bare er kommet på engelsk og som later til å gi nye ideer om Odinmytens utvikling i Skandinavia.
Men flere av bøkene hennes er kommet ut på norsk og den første jeg leste heter "Skygger av en annen virkelighet". Her er fokus lagt på germanske stammers - opp til vikingtidens, kulturelle og åndelige utvikling også som en forutsetning for den politiske historien som fant sted samtidig. Den beste innføringen i germanernes historie jeg hadde lest til da. Ikke minst det Hedeager kan fortelle om de mange gotiske stammenes opphavsmyter er forbløffende. Svært mange av dem hadde som historisk ballast en myte om hvor de stammet fra; Skandinavia. Og Odin var med i flere av disse, f.eks.longobardene som også hadde sitt navn fra en historie hvor Odin spilte en vesentlig rolle. Anbefales for de som ønsker å trenge inn i denne historiens tåke. Noe vet vi, ikke så helt lite heller når Hedeager legger sammen skriftlige kilder med summen av arkeologiske erfaringer på området. En av mine drivere er ønsket om å finne ut i hvilke grad vikingtiden kan sees som en naturlig fortsettelse av germanernes stammekultur eller om andre impulser har gitt dem deres fremskritt i form av virkelighetsoppfatning, krigskunst, politikk, landbruk, håndtverk osv.
Nå holder jeg på med en annen av hennes bøker, "Tusen års Europahistorie". Her tar hun for seg det samme området og de første tusen år e.kr., men i en mer politisk forstand. Selvfølgelig begynner den med Romerriket og deres kontakt med - og problemer med germanerne. Romerne var gode kilder til kunnskap om dem, særlig når en analytisk arkeologiprofessor som Hedeager tolker disse kildene for oss. Det samme med sagaene og krønikene. Og i begge bøkene får vi satt Niebelungenring og/eller Sigurd Fåvnesbane inn i en forståelig sammenheng, f.eks . for meg som har lest Fåvnesbane og skjønt lite, men synes jeg forstår litt mer nå. Det også om gotiske sagn sine overlevelsesevner helt opp til middelalderens sagaskrivere. Hedeager gjør til tema en periode de fleste historiebøkene jeg har sett nærmest hopper over ved å vise til et kaotisk Nord-Europa med folkevandrende barbarer som det vil ta la-ang tid å redegjøre for. Det koker ofte ned til et lite avsnitt med et kart og noen piler om stammenes vandringsrute. Men vil man f.eks. forstå vikingtiden så skader det ikke å forstå kultursfæren deres og fortiden dens heller. Å forstå den er kanskje litt mye å håpe på, men Hedeager er til så god hjelp at man ser en hel del av det for seg.
Jeg er omtrent midtveis i "Tusen års Europahistorie". Navnene, årstallene, kildene og omtalen av disse blir til levende historie. Sist leste kapittel fortalte at kong Chlodvig, sønn av kong Childerick av frankerne, et forholdsvis nytt (et par hundre år) germansk stammeforbund, endelig, i 507 e.kr. klarte å slå det vestgotiske kongeriket ved dagens Toulouse. Den østromerske flåte bidro ved å avskjære den østgotiske kong Theoderik i Italia fra å kunne hjelpe vestgoterne. I år 437 hadde den siste romerske general av betydning i området, Flavius Aetius, forsøkt å slå dem med hjelp av hunerne uten å lykkes. På veien dit hadde hunerne knust burgunderne i den historien som ble til Niebelungenlied/Sigurd Fåvnesbane, også det på Aetius sitt initiativ. Og Franker, det betyr akkurat det man ville ha gjettet, Det frie folket. Men de hadde en lang samrøre med romerne å se tilbake på i det Gallia hvor de hadde slått seg ned. En utrolig historie som sagt ..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar