Samisk:
Samene spiste bjørnene og begravde dem siden som sine egne slektninger ..
Foto: Ingvild Larsen. Kulturminneseksjonen, Sametinget.
03.10. skriver Ragnhild Enoksen i Nordlys om en svært spesiell type kulturminner i Troms. Huns skriver; Fram til 1600-tallet gravla samer sine døde på tørre steder i berghuler eller under hellere. Skjelett og bein etter bjørn ble begravet på samme måte og i Nord-Norge er det funnet omkring 30 slike bjørnegraver. Flere av dem befinner seg i Kvænangen og i år har riksantikvaren gitt Sametinget penger til å kartlegge tilstanden til disse gravene.
Nylig var ekspert på dyrebein Elisabeth Iregren sammen med to av Sametingets arkeologer på stedet for å registrere og dokumentere de kjente bjørnegravene som en del av skjøtselsarbeidet. - Bjørnegraver er bjørnebein som er gravlagt etter at bjørnen er spist i et rituelt måltid. Gravene er en sjelden type samisk kulturminne. I Nord-Norge kjenner vi omtrent 30 slike funn. Av disse finnes flere i Kvænangen. Gravene ligger luftig og tørt plassert i små huler eller hellere i bergvegger, forklarer arkeolog ved Sametingets kulturminneseksjon Ingvild Larsen.
Hun utdyper. - Bjørnesermonier har forekommet i hele det samiske området før kristendommens inntreden. Datert bjørnegraver viser at det har vært ritualer knyttet til bjørn gjennom lang tid, men de fleste ser ut til å være fra perioden år 10000 - 1300. Sermonier omkring bjørnekult er beskrevet i flere kilder fra 1600-1700-tallet skriver Enoksen. Her beskrives hvordan det ble holdt fest i flere dager hvor bjørnen ble slaktet på bestemte måter. - Sermoniene omkring gravlegging kan sees på som en måte å forsone seg med bjørnene ved å gi tilbake bjørnens sjel, forteller Larsen.
Bjørnegravene i dette området ble kjent etter at Svein Erik Grydeland skrev hovedfagsoppgave i arkeologi om det samiske samfunnet der omkring. Etterpå har grendelaget i samarbeide med Tromsø Museum laget kultursti til som fører frem til skjeletter etter mennesker som er gravlagt i berghuler, til offerplasser, gravhauger, gammetufter og hustufter. - Undersøkelsene som vi gjorde sammen med Elisabeth Iregren viser at det ligger en bjørn i hver grav. I den ene av bjørnegravene kunne vi også se et blåskjell som trolig ble lagt som en gravgave til bjørnen. På en bjørneskalle er det tydelige merker etter dødelige slag.
Bjørnegravene i Kvænangen blir en del av Riksantikvarens Bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske kulturminner 2010-2020 (BARK).
Samene spiste bjørnene og begravde dem siden som sine egne slektninger ..
Foto: Ingvild Larsen. Kulturminneseksjonen, Sametinget.
03.10. skriver Ragnhild Enoksen i Nordlys om en svært spesiell type kulturminner i Troms. Huns skriver; Fram til 1600-tallet gravla samer sine døde på tørre steder i berghuler eller under hellere. Skjelett og bein etter bjørn ble begravet på samme måte og i Nord-Norge er det funnet omkring 30 slike bjørnegraver. Flere av dem befinner seg i Kvænangen og i år har riksantikvaren gitt Sametinget penger til å kartlegge tilstanden til disse gravene.
Nylig var ekspert på dyrebein Elisabeth Iregren sammen med to av Sametingets arkeologer på stedet for å registrere og dokumentere de kjente bjørnegravene som en del av skjøtselsarbeidet. - Bjørnegraver er bjørnebein som er gravlagt etter at bjørnen er spist i et rituelt måltid. Gravene er en sjelden type samisk kulturminne. I Nord-Norge kjenner vi omtrent 30 slike funn. Av disse finnes flere i Kvænangen. Gravene ligger luftig og tørt plassert i små huler eller hellere i bergvegger, forklarer arkeolog ved Sametingets kulturminneseksjon Ingvild Larsen.
Hun utdyper. - Bjørnesermonier har forekommet i hele det samiske området før kristendommens inntreden. Datert bjørnegraver viser at det har vært ritualer knyttet til bjørn gjennom lang tid, men de fleste ser ut til å være fra perioden år 10000 - 1300. Sermonier omkring bjørnekult er beskrevet i flere kilder fra 1600-1700-tallet skriver Enoksen. Her beskrives hvordan det ble holdt fest i flere dager hvor bjørnen ble slaktet på bestemte måter. - Sermoniene omkring gravlegging kan sees på som en måte å forsone seg med bjørnene ved å gi tilbake bjørnens sjel, forteller Larsen.
Bjørnegravene i dette området ble kjent etter at Svein Erik Grydeland skrev hovedfagsoppgave i arkeologi om det samiske samfunnet der omkring. Etterpå har grendelaget i samarbeide med Tromsø Museum laget kultursti til som fører frem til skjeletter etter mennesker som er gravlagt i berghuler, til offerplasser, gravhauger, gammetufter og hustufter. - Undersøkelsene som vi gjorde sammen med Elisabeth Iregren viser at det ligger en bjørn i hver grav. I den ene av bjørnegravene kunne vi også se et blåskjell som trolig ble lagt som en gravgave til bjørnen. På en bjørneskalle er det tydelige merker etter dødelige slag.
Bjørnegravene i Kvænangen blir en del av Riksantikvarens Bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske kulturminner 2010-2020 (BARK).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar